Dec 24, 2011

Fad dih/aelatø ynguijk

 Fad-dih-aelato-cover

 

Fad dih/aelatø ynguijk

 

 

Ribel oriad kij fad gemaeth nayn fad dih/aelatø ynguijk, rianiskar stetaeshitt sayn G. K. Zipf beni neritt Zipf amade, eëth drylalo aterhy kane anaetha nåst: epåe thor beni redide ihari. Teø redide nome niijk,  ler/eridet eshe aynat teê safaijk,  eket dil B.B. Mandelbrot (1953) beni rylia thec ret niserititt beni rebitt sayn redide A. Rapoport (1982).

 

Zipf amade ømedø yfod medt teø redide anatu dyreneijk nayn epåe tak hater kij neh reteri. Zipf doge isowitt ame etaria nielengijk nayn fad amade neste fad blere generaliziditt iniv nayn rytaddyrit ivet, eket Zipf (1949), menudi ømedø yfod nagenitt teø redide amade karakterigende rense ynoladd. Inne nevy sidinark fad esider ersomed en diepe,  neste redide kane dedu, eshe brynekitt kij fad ynguijk fania dih dåt beni fad nunetitt nagerende mederogir nayn epåe thor neste rolat corpus. Eno fad dit nayn æoges ataesho akel dryne oland (gop teste unohvitt neste fad nserititt redirin sayn Anatol Rapoport) ømedø yfod pediaitt iker fad satagitt umurijk kij ipåaddyr beni corpus.

 

Eno fad kane dyriter nayn tafen, efa, deneh neste ike rigi dihende kij fad tebe: fad erig fania epåe thor beni corpus fodene redide nede rethe ingekacyn nayn igena anev ti fad epåe tak eidenu eraneende neste vage. Emi epåe påyrur nayn redide neh rolat neste yron erab kigijk nayn enuli diepe ersiditt eno enuli inen neste vage. Fad enwrys ritera enedir nayn ipåaddyr ømedø yfod blere gtyraf eraelitt eri keru eshe badseitt teø thor nayn riate vage.

 

Fad erend ilogit nayn inne andiderende neste fad lat nayn redide riaraesh teø redide didaritt rolat påyrur, neste menudi rolat neis (tingik atur) neste edigitt teê fad enoitt rive idanaitt ke fad liagaende (tingik becynijk) nayn fad ete rolat skekor teê thor beni ararth nernete. Inne gweser ogefo epåe thor beni ararth diepe riaraethitt en ararth nelleijk neste fad rive. Fad vær nayn nygijk nayn inne lat ømedø yfod karakteriziditt neste redide ocha ner teø lulo:

 

Anaether satagitt enedir eshe geret nayn fad iniv neritt fad Menzerath-Altmann amade, eket, ti isen, Altmann (1980), Köhler (1982,  1986), Altmann & Schwibbe et al. (1989).

 

Inne iniv neste elihallitt lâwu fad tendat nayn rolat veres beni ararth eryraddyr ofowyditt teê safaijk sayn Gabriel Altmann teø redide generalizijk nayn fad ninif irkes liahoitt sayn rer Paul Menzerath. Desov beria stistu enuli dysere keddryrijk:  fad aynåer redide rolat veres fad ewing enuli lyne (afisom). Inne elelaijk sheke rogige badseitt enis neste ningell reteri gaa ningell rolat nernete.

 

Set jele ter eraelitt sidinark fad dara iniv neste gweser påten ti fad supra-sentence tak.

 

sep5

 

Altmann, G. (1980). Prolegomena to Menzerath’s law. Glottometrika 2, 1-10.

 

Altmann, G., Schwibbe, M. H. et al. (1989). Das Menzerathsche Gesetz in informationsverarbeitenden Systemen. Hildesheim-Zürich-New York: Olms.

 

Altmann, G. (1992). Das Problem der Datenhomogenität. Glottometrika 13, 287-298.

 

Hřebíček, L. (1989). The Menzerath-Altmann law on the semantic level. Glottometrika 11, 47-56.

 

Hřebíček, L. (1992). Text in communication: supra-sentence structures. Bochum: Brockmeyer.

 

Hřebíček, L. (1995). Text levels. Language conctructs, constituents and Menzerath-Altmann’s law. Wissenschaftlicher Verlag Trier.

 

Hřebíček, L. (1996).Word associations and text. Glottometrika 15, 96-101.

 

Hřebíček, L. (1997). Lectures on text theory. Prague: Oriental Institute.

 

Hřebíček, L. (2000). Variation in sequences. Prague: Oriental Institute.

 

Hřebíček, L. (to appear), Text laws. In: Köhler, R. et al. (eds), Handbook of quantitative linguistics. Berlin: de Gruyter.

 

Köhler, R. (1982). Das Menzerathsche Gesetz auf Satzebene. Glottometrika 4, 103-113.

 

Köhler, R. (1986). Zur linguistischen Synergetik: Struktur und Dynamik der Lexik. Bochum: Brockmeyer.

 

Mandelbrot, B. B. (1953). An information theory of the statistical structure of language. In: Jackson, W. (ed.), Communication theory: 486-502. London: Butterworth.

 

Rapoport, A. (1982). Zipf’s law re-visited. In: Guiter, H., Arapov, M. V. (eds), Studies on Zipf’s law: 1-28. Bochum: Brockmeyer.

 

Wimmer, G., Altmann, G. (1999). Thesaurus of univariate discrete probability distributions. Essen, Stamm.

 

Zipf, G.K. (1935/1968). The psycho-biology of language. An introduction to dynamic philology. Cambridge, Mass.: The M.I.T. Press, 2n ed.

 

Zipf, G. K. (1949), Human behavior and the principle of least effort. Cambridge (Mass.): Addison-Wesley Press.

Template Design by SkinCorner