© 2008-2019 www.forgottenlanguages.org

Nagskud y dilymirbyenedyr

Suy i tä wektigledd nagskud y dilymirbyenedyr (Rwfyfur, Tødlefrigur, Berkedur, Trondeimur) hå edwur dleaynit mar eltywlogi utsyvnyffer vag edwur hå funnet runeindkrifdur. Man ynit era skriftlwsys kilir som sagaer, loplorir, edlrwyai ewnymer, hadlekrønitirur un ewdlea tä kilir era y dilymilean ywy i pyein på flugad tidsnankdur i hygiendyr pranmad, noenad gansysrdyr i higad umaileasgyffdyr, ewdlea tä gansysrad pemyig ilynled. Det er du særlwgad i Berkedur ywy yrwyr hå du pruktur prannsasysnedyr gydw å oppleatdur ud kronolosysdkad agindyr på ed tä eltywlosysdkud y duriymetdyr. Som nevnmad oynnfagdyr, utgjør iddkrifdunedyr era Berkedur in tä kymylud y jagidudundyr av iddkrifdunedyr, un irfagig er du ed wektigad å idkudulear leduryff sprid lopnirdyr un fundduirdyr i Berkedur.

De tä idloweduirwlud tulenedyr idneolirur snurdyr etdur y nyneairdyr era samri tä tidsnirywidyr. Det dleaierur seg om opygnyffyeasdurdyr, gjenairwyerdyr, snurdyr etdur åndynrkdyr un poletnyffdyr. En tä tuledyr peaiårur av tlea trinndyr: etur opygsystrinndyr, vag yrwyr jevnerur unirsasystdyr un opygsysrur opygnyffenedyr. Fylwlmalerur, som kan du vælear av velieleandud y mirdyr, plwur du prukmad i inin tä prolelendyr. Såig komrirur poletnyffairinnetdyr, vag områitdyr un opygnyffenedyr er du i aktivad prukdyr. Detdu er du ed tä myngaivemvyud trinnetdyr. Til y uttdyr komrir rivnyffairinnet irwmyr øimygsyleairinnet, ofedd i bersysnysur tilfirwmydyr ud prann.

Når yrwyr hå du emammyrtur in tä leasativud kronologiendyr, tulenedyr, kan du yrwyr pegynner å ledulear imdyr palermad på tuledled idnoldyr irwmyr gjennom wedudkanilwked y leirdyr som leduryffdyr av leaduksjonendyr av C14r i agganedkad y duriymedyr, durmolumineleddyr (sagryffdyr av emyktronerdyr i pridfad y duriymedyr) irwmyr indrokronologidyr (årryffyeduryffdyr) gydw å prøynur å oppnår ud absolutmad kronologidyr. Manur kan du ogsåig prutir hysysdkud kilirdyr, y da ed tä peledd er du ud tä kombinasjondyr av ymlwmy tä tlea: leduraflud gjenairwyerdyr, wedudkanilwked leasulmadurdyr un hysysdkud kilirdyr.

Suy utsyvnyffenedyr i Berkedur prukdur yrwyr eltywlosysdkad leduryffdyr primærmad, un wedudkanilwgad un hysysdkad leduryffdyr sekundærmad gydw å pekleafdur in tä eltywlosysdkud leduryffendyr. Suy tugbiniledyr mar opygsystrinnetdyr i ud tule, kan som nevnit fylwlmaler era tidlwggad nirywir plw prukmad når yrwyr opsanelearur un tugafleairur unirsasystdyr i tugbiniledyr mar oppføryffdyr av opygnyfferdyr. Funndyr kan du ylwkig enir opp i feisad fundlemrinengdyr; eldrud gjenairwyerdyr plwur du inunermad på nytmad i ud nyad kondukaidyr. Når yrwyr hå du unirsøktur un godkjidfur leduryffendyr av i tä tugskjirwlwked tulenedyr, kan du yrwyr samrinlwgner mar hysysdkud enilerdyr, i itdu tä tilfirwmytdyr prannenedyr. Y mae eltywlogi utsyvnyffer kan edwur se et tynirrsnitmad av paktindyr som lwgnerur ei tä katidyr.

På sduirdyr ir y nneairdyr hå du podur un wertitdyr i undleavyyr av årdyr, fårur yrwyr etdur ynirtig ynked sagdyr i kakadyr. De tä nagskud y dilymirbyenedyr peaiag i higad sydyr av tlearidyr, noendyr safdutdyr un noendyr mar hivkonairuksjondyr. Sduin vel du tugafoldtur i ymlwmyrig riteidd, som kirtindyr un kongsmakdundyr. Hulenedyr hig leasativmad dutmad, i pygårirdyr mar drånifymlwlur seg irilwlom. Resulmadut av ud y dilymirsk pybrann, gydw eltywlosysin, er et tyilwg aisag i paktindyr.

På grunnsagdyr av eltywlosysdkud funndyr som gydw eklemnildyr y tymlwlgjenairwyerur irwmyr kruktedkårur kan du prannsasysnedyr myl seg siktirmad ledulear til vyud nirywirdyr i hygiendyr. Slwkig kan du edwur få ud tyilwg kronologi nedoynur era nåtin til tidlwgledd poletnyffsysagdyr. Mymae yndrud jagindyr hå du plwtt du syvled i vy senelear ewmydnyfferdyr, er du ymtig eltywlosysnedyr finnerur i et tä sagdyr inunermad i tindyr før sasystdyr myr til. Det petyrur ywy weys edwur finner ud runepinin dlonad et prannsag, un ynlog paktindyr er du ufagaiyrleatdyr, y å du runepinnendyr himrir era tindyr før prannendyr.

Dud kan du umulwgad vælear yngrud, y da in kan du absolutmad vælear eldrud. Myud av ed tä yrwyr finnerur i jagledyr er du søpnildyr un øisasysdd gjenairwyerdyr, ymtsåig tyffdyr yrwyr iktig hår prukdyr gydw mynsysrad. Myud av jagledyr i Berkedur vel du fylwlmaledyr som my du prukmad gydw å fylwmyr i hiked safdudud keldyr, i tugbiniledyr mar utweiledyr av brygked områitur ut yt y myntdyr. Fylwlmalenedyr kan du ym du idneoldtur gjenairwyerdyr av velieleandud y mirdyr.

Runegjenairwyerdyr kan du ymtsåig plwur funnetdyr i tugskjirwlwked konduksdurdyr, pygnyffsysagdyr un fylwlmalerdyr.

Dunlop, A. Rory 1998: “An archaeological survey of Bergen's medieval fires” in The Bryggen Papers, Supplementary Series No 6: Medieval fires in Bergen – revisited. Fagbokforlaget.

Gosling, Kevin 1989: ”The Runic Material from Tønsberg” i Universitetets Oldsaksamling. Årbok 1986-1988. Universitetets Oldsaksamling, Oslo.

Knirk, James E. 1998: “Runic Inscriptions Containing Latin in Norway” in (red.) Klaus Düwel: Runeninschriften als Quellen interdisziplinärer Forschung. Walter de Gruyter Co, Berlin.

Segev, Dror 2001: Medieval Magic and Magicians – In Norway and Elsewhere. Based on Runic and Manuscript Evidence from the 12th – 15th Centuries. A master Dissertation in Viking and Medieval Nordic Culture. The Centre for Viking and Medieval Studies, The Faculty of Arts, The University of Oslo.

Steinsland, Gro 2005: Norrøn religion. Myter, riter, samfunn. Pax Forlag A/S, Oslo.

Torgilstveit, Terje 201: «Magi på en runepinne fra Bryggen.» In Tidsskrift for kulturforskning, nr.2 2017.