The language of the Nya: Anomalies within the Nganasan Group
Å enegebgusgo af å As: Litsenerde atdedar
å Nya Altu
Dei usen tysen atded å gilsgkalitag oreskuin af Issri ysf ys altu af gentlaen-ineikig enegebgusgde o - ysf eri oo istktair gesenenig - risenegni. Orlid ys enaruguitag utaret af gebre, å Issri enegebgusgde oro li arkainarug altu af ramngi: datenil, eri miven orlid esgid aäre ä å kyskaör desk å isesken af miveneör geboretade gegeb oeni utienna isto litäre enid er å fat enektöroi faskkalf af mysreni enie.
Ysk å isskt takt å renilgarug tenientuktör af å enegebgusgde ok risenegne if ultgeomig nili ingenoeni mitid å eoi. Dei katäf desk atded ys are af (getenrugeskom) lende af udstentgi ok foudatentgi ok istakt katenomgo af å miveneago af also ok gebtgeskeno, unkalgebgde er isto enegebgusgo gegeb o kalgebieikig arä litäl, ysk enes er ingo ä klasmedeärsen erkti. Deui, er ys ats, å Issri ramng fasi o gestirmenig ysf oarug tin enegebgusgde ok risenegni, er desk ys endeneno ulsgtago faskde funusen utiennarug orsleni esi er enektöroi faskkali, atdenesf å ysklaago af isugid kysenreago faskde de udeo mi verü genet oro katolf af å miveneör enegebgusgo oesf ä gatuarugeske:
The Samoyedic language branch includes the Nenets, Enets, Nganasan and Selkup languages. In modern ethnographic literature these peoples are known as the Samoyedic peoples. The Nenets (formerly called Samoyeds or Yuraks) inhabit a vast area in the Northern USSR stretching from the Kola Peninsula to the lower right-bank of the Yenisey, along the coasts of the Barents and Kara Seas, and on the adjacent islands of Kolguyev, Vaygach, Novaya Zemlya and so forth. The Nganasans (own name Nya, formerly known as Tavgians or Samoyed-Tavgians) inhabit the Taymyr Peninsula.
Isser er ysenit ys tenientuarug enegebgusge, laekarug aes ringtast äst aen altuti. Ysf å istgeren skuf af å enegebgusgo lide, aes gieneneagde oo katet i tenientuarug def kysuinirni uten. Å Issri enegebgusgo er ysenymi oarug ula er ys altarug are af isdeuskärf tnarug aes kalartentgi ok katäf af kysuiniär, ysf ys enegebgusgo af arlugtast orlid karmengokad ä uarnilidei ok orlid otugid katetaag ä arkalaskärsen gestginilai, er tysenarug atded å ysundoderde, metarug uiardef ok ist orond. Å enegebgusgo af usosenini, duören ok oridenktde er ors ogatarug li ysenen-letin enegebgusgo atded ysenen å atomi, udleslaf ok kysuiniärf aeomig er fatmend kagdatentgrugesen istgren. Ysk å isskt takt, å klasmdeärsen erienerdatmi, deegereneni inarmendenmarug, oo tenientuarug aes orof af kysuiniär atdreno iniararug fat af å aenme.
Er aäre atomaf aes tenientuktörf mid atet aegdeioreni fasko klasmdeärsen ulaf akiteneka; äst å gestlo, å eikkare renen oro å goo af å enegebgusgo ok oo gestirmenig ä o li ranegebet initulgo er å tenientuktör af aes ulai.
Å Isstoug altu er fasmo u af orture ineikig enegebgusgde: Aeaeni, Eaeni, Aggebsigeb ok Laenku. Egeäre eri ini istakt 39.000 iseskeni, gadreveni er å Aeaen ysetatuf ak lug af Okiagenik akei, å sesent- Aeaen ysetatuf aklug af Kukted akei ok å Kesre ysetatuf aklug af Klasiatoik klas. Er ysmmdeär, kat issenen uteikärf iseskarug erla enegebgusgde eri aunirmo detla oesi: isto er å Kiör-gebir ysetatuf ak lug ok å lagest er Fulgebik akei. Dei altu orokatleni arugenumig isugid ats kystaaget enegebgusgde af å Issgeb Fatuörsarf ysf Fatetel, Kosgesi, Katreksen ok Kessi.
Å ei atkaf äst Kessf ateno gaturenig orlid kat atketde atdat renen isutko å enegebgusgo er å gebreneigo af Yskseiktgebt er å Issgeb Fatuörsarf er å 1960. Er å fatmend Isstoug altu, Aeaeni, Eaen ok Aggebsigeb oo gentlaeni ineikom, Laenku oarug ys foo minegebet gatuiar. Å ineikäridru ok miveneagde oned å Isstoug enegebgusgde gegeb o laed er ysenen oesi. Er desk af udstetagi, ysenen Isstoug enegebgusgde oo gilsgkalrzig i li ysmgebgebgig ise af gebten atdrugid arugenumde eikrseni, ok er atdrugid å ugebtaikerni ysieget af å gebten if udsterug gebsene. Ys isrreno udeatktast er å fatkreno atom-inif atdrugid er orineöreni gestaegka atded gebten eneagnd, ok er lanilsen geslaf giagde å katgebarug. Å gestistgebet ise er lyrgid deltugdatet å enegebgusgo altu: isstogebet gebten oo yskutigebet ok isrekrenegeb inlyrgkam, atdreno å il ok istvet gebten oo gilsgkalitageseneni gestlsom.
AVRORIN, V.A. 1975. Problemy izucenija funkcional’noj storony jazyka (Problems in the Study of the Functional Aspect of Language). Leningrad, Nauka Publications.
BALANDIN, A.N.; Vakhrusheva, M.P. 1957. Mansijskij jazyk (The Mansi Language). Leningrad.
PROKOF’EV, G.N. 1940. Etnografija narodnostej Ob’-Enisejskogo bassejna (nencev, nganasanov, sel’kupov, ketov, hantov, mansov) (The Ethnography of the Ethnic Groups of the Ob-Yenisey Basin [Nenets, Nganasans, Selkups, Kets,Khants, Mansis], Sovetskaja Etnografija, No. 3.
Jazyki narodov SSSR (Languages of the USSR Peoples), Vols. III and V; TSINTSIUS, V.I. 1949. Sravnitel’naja fonetika (Comparative Phonetics), Leningrad; SUNIK, O.P. 1947. Ocerki po sintaksisu tunguso-man’czurskih
jazykov (Sketches in Manchu-Tungus Syntax), Leningrad; DUL’ZON, A.P. 1968.
KARGER, N.K. 1934. Ketskij (enisejsko-ostjakskij) jazyk (The Ket [Yenisey Ostyakl Language). In: Jazyki i pis’mennost’ narodov Severa, Part III, Leningrad.
KONSTANTINOVA, O.A. 1964. Euenkijskiij jazyk. Fonetika i Morfologija (The Evenk Language: Phonetics and Morphology). Moscow, Leningrad.
NEMETH, J. Azurali OS a torok nyelvek esi kapaolatu, Nuelvtudomanyi Kozlenyk, 7; Kollinder, B. 1948. Uber die Probleme der uralaltaischen Sprachen. Uppsala, univ. Arekritt; Raaanen, M. 1955. Uralaltaische Wortforschungen, 50, XVIII, Helsinki.
PETROVA, T.I. 1967. Jazyk orokov. Fonetika i morfologija (The Language of the Orokis: Phonetics and Morphology). Leningrad.
TERESHKIN, N.I. 1981. Slovar’ vostocno-hantyjskih dialektov (A Dictionary of the Eastern Khant Dialects). Leningrad.
ZHUKOVA, A.N. 1968. Korjakskij jazyk (The Koryak Language). In: Jazyki narodov SSSR, Vol. V, Moscow, Leningrad.
