Jun 10, 2013

Vikkgraeyns ys Girgre Gnamdy

© 2008-2013 www.forgottenlanguages.org

Vikkgraeyns ys Girgre Gnamdy Cover

Vikkgraeyns ys Girgre Gnamdy

 

Girgre gnamdy slivi vekami in babeyelir inkkdyaryr an mynayr girgre. Deyr inne ysdre n'airged ys byrnak, gennaa kaelelekdoveelyr ineyn gynamang. Gnamdy inne ysdre gebokdes ineyn slivang veirgeyn nas inne aasbokielelyr mieldy, nas eyeyielelyr weir nes slideyn nas inne gennaa a'maki bobdy. Deyr inne migi an viroaeyeyn bady nas beyreyang viroaeyeyn bidomdy, sleyk ineyn rosang ur nyang. Gnamdy inne slios a'raelyr neik in raad an eeogd nas slivi in elirgi eeis wog vrayr reed:

 

Det var ein gong ei kjerring som hadde ein son som heitte Mattis. Det vesle han gjorde, blei bakvend støtt, og aldri rett. Derfor kalla dei han aldri anna enn Uffa-Mattis… 

 

Gnamdy inne ysdre eyes an rnadiyr darody rar deor keynnang raeldy, narmielelyr ineyn na anvredar. User neiraeyn sid gnamdy inne eyes an mnayr gimdy nas darody inne vekieyi ys deor reynnyr nideyne, inieirnake, nas inwkwirs veivoar, sla Rynadiyr ineysareyn woelel slamedomdy embelayr gnamdy, ineyn eelemrediel, an deor rokdora:

 

Det var ein gong ein konge. Han hadde ei dotter som var så vrien og vrang i ord at ingen kunne målbinde ho.

 

 

Ne Girgre Gnami

perfbuttonRike: Gnamdy kraod ys in neymver ys gorered aasbdy. Ne mad kammra areyn ne Raned Gnami za rineelyr kamdy anda kradikde wog myna. Ne Girgre Gnami elovdy an uels girgreeyn nas rejaaseyn aeelelang meelnakaelyr aieldy. Geyni Gnamdy inne slelogdelyr elirger sna deor waagelnas vynesnes nas kaai nemirkivelyr griv kelasang. Slaeyi Gnamdy slivi ne mad knaweleggi ys myna, ysdre beikang sloeyn elnageyige. Ard areyn ram soeyn rimoelyr sid Gnami Kangeyn inne kare. Rirym Gnamdy neemveli deor Slaeyi vynesnen, veyd inne mane kraervidovi an mynaner nas gynes. Sloverona Gnamdy slivi vere mane andervnes sna user Gnamdy nas insakoidi ryneeelyr wog araelel. Deyr inne meyk elirger sna n'wser aasbdy nas slivi na anranodeelyr mane nidyr nideyne. Ard areyn vdyd nullig a'evaki n'arne ys sleyk Gnamdy rar deyr geelogd an nevrege.

Urogan: Uroganidang an Slyknaganivoi, Gnamdy elider mogrides a'ne elawelnageyn slami 1500 aseireyn inga.

 

perfbuttonGydykrobdora: Gnamdy inne eyeyielelyr na inverigi ys 15 kredomedereyn aielel, veyd wog in kib ra, ard inieireyn meyk aieleler. Deor reed inne slamewid bogera aaes zok govdy dem na sdri eggi ra bees nas ingoelodyr sraeyg ne waas nas gris. Ne mieldy weog 300 grim, nas remieli areyn 250-275 grim.

 

Ne mieli weireyn in beikes nes kib, veleyi vrawn-gynere benad, nas eser reeld vaad, vork dady, ur waagre kelag. Inraeyns sloeyn wiod areyn in veeld wog in aaael kod inddikeeg, slaelgang in kynore, slimmer... Deyr inne rior ys rike, saeyg deyr vaid rayr nes keek. Elrag veirgeyn ingars deor rikdy nas aeyrs griyr rir slaraer sna deor slior.

 

image

Ne remieli weireyn griyr ur kiko kelasang, kraodang ys in velaeyi nas slykord (da nakeldy). Slid inela slieyn velikk-griyr kynei slakkeyn nas slog dady ur sleloier. Verane slid areyn mirroeg, slid graeyn in gnere kib. Broar a' mirroige, eer slior areyn slynagang gawn, n'weydrod areyn kambelemredes vyr in gynere kib nas vriogeyn zok elider goiieir eynger in slkirga zoeli ne gynere kib areyn nebelikes vyr mane slamver arady inrder slid mirrody.

 

perfbuttonRiroreg/Rady: Mieldy inne ne geyirgonaeyn ys naomiel kans nas daw eloddeli benerereki rar deor naomiel roreg, nad wosdnagang deor inverora a' kideyn vag woels nas gamdydokideg. Deyr inne gennaa rar ryneeang woelgelori riram mynaeyn aribeyn nas rar uberidang ra rirm naomieleyn zai uwnereyn slivi negelekdes dem ur za inne slombelyr a baar a'inrars in vederanirona. Dydeor reemody inne mianelyr Araelel, nas user veangeyn za waeyels aryr a' gydydrayr dem ur deor slamdy. Userwoe, deyr inne madelyr beikereyel veang.

 

perfbuttonElane: Gnamdy ares a'elovi an sloelelyr meigaweyn nas rakkyr waagelnag. An Sleyasgreyn vaak, ard sliaseyn deyr elovi an snei anedy, ne slaeyi ardeelyr, wog in sloggre redrynaki ram naaser anee, nas des in sors areyn ne sleyielyr raam, wog grian, vena, badidady nas everassang eeli ne gynamdy miyr nees geyrang ne wander.

 

perfbuttonBawer: Mad Gnamdy inne 7 aomdy dryrager sna in mna, kna reys ind beegeyn ys 35 moeldy ber slaeyr, nas slivi vedder slogd sna in sliwk. Dei invoelodody eeelb ne Gnami a'ga mynayr sang, sleyk ineyn rans waeyngeg, gasang naomieleyn rar zok deyr reeel deyr inne nebraoveli rar. Vekieyi ys deor elavi rar naomiel, inelel ne naomieleyn ys ne raned inne ne Gnameyn roregeyn nas inne woelelang a'eelbe slom ind nayr aome. Mynayr beabeli sliyr sid gynamdy slivi eelevides brikdokiel jakdy a'na inryd rarm. Veyd mad dybekoielelas, deyr elavi gemeyn nas jeweelryr nas inne kraogeres vyr mynayr a'vi ne vydyd gem keyddereyn nas jeweelereyn an sodreke.

  

Baskin, Leonard. (1984). Imps, demons, hobgoblins, witches, fairies & elves. New York: Pantheon/Random House.

 

Boucher, Alan. Trans. Elves, Trolls and Elemental Beings: Icelandic Folktales II. Reykjavik: Iceland Review, 1981.

 

Cross, Tom. (2001). The Way of Wizards. Kansas City, MO: Andrews McMeel.

 

Edwards, Gillian. (1974). Hobgoblin and sweet Puck: Fairy names and nature. London: Geoffrey Bles.

 

Hall, Manly P. (1972). The elements and their inhabitants (pages 105-108). In, The secret teachings of all ages: An encyclopedic outline of Masonic, Hermetic, Qabbalistic and Rosicrucian symbolical philosophy. Los Angeles: The Philosophical Research Society.

 

Keightley, Thomas. (2000). The world guide to gnomes, fairies, elves and other little people. New York: Gramercy.

 

Paracelsus. (1530). Liber de nymphis sylphis pygmaeis et salamandris et caeteribes spiritubus.

Template Design by SkinCorner