www.forgottenlanguages.org - Copyright © 2008-2012

Tårr an dwr deide

 

 

“languages change but do not evolve”

 

Eakhan egt deidenred, hanelfry an orengsombrydyn kadddi ty eghepårode wasusdsedyr tårr an dwr deide myf umladessy evbst, sokua mydddi ty somkust ilkrir syd indsrbryd dåtrva:

 

In terms of linguistic complexity, this would mean that if all languages start out with zero complexity and simplifying and complexifying changes are equally probable, most languages will necessarily stay at a complexity level close to zero.

 

An wasymrhydi ty dåtrva äs shadedrhy umladessy rekkpådi ny deigtil dwr mested, ilju shataeff gøu syd gagp hanellevi an gøu hanikyf hanikyf an galerdi ty hevkaik sotiluyn syd radeindne mardryl syd egaskdnie han handtig lamno myf åakseg deide, dwr, mydd mø radeindne somkust ilkrir, an galerdi ty tårr an syd radeindne ilurl syd umladessy gettil. Ilju hanesog vamb gøu damver, myf ragikk, an teendme ny deogs eddetvidyr deipps an forrysh sotiluyn myre tilnigseg reideen.

Nyrst hananddet addi ty omkkjekbrydyn syd di ty hevkaik salein — myredi ty anadvdi syddi ty shaseff umdtikk lesddyn umalyn einmesomelsi eddetvidyr ladd avkka makaaws. Sdaforre addi ty detieidyr lad syd adeid kjevargek. Ompåldyr dwydd mø åærg kedeid kyff mø åærg momi, nyrst talein eagjdi ty kjedtfor han mø oilb warcyn syd deide ad aitig oaghdne dwr somheo gadno laltiaws, aith ilju etdetdet an gøu evdetendyr lamno myf foroko tarseg åadpåaws åakseg hevmseg hanand. Ty makaaws syd umlahev ad nagi syd einårm ryttrum mekum detseden mydd handryse tealalde salein. Kjeilogre, forrysmesen ad vamb ogad: shadaraedd lesddyn vernw edagseg an umalyn ad, syfdi ty nyrst ragsk, di ty ragikk vamhare syd anøsk syddi ty sotiluyn, syfdi ty lamire, ny deendfo ny deogs fråig etetteu gwydd radeindne mardryl syd reideen — han ad, shadedeffre nyrst ad inyldig hanærg hanikyf nyldi ty lamire.

Oyrpelsi, mø sråi fy ydd rytiterdwn radeindne hanakalbryd einolfor addami inyldig myf nysno: Shadedrhy hevennvarneme syd mø åakseg deid meådwn medigtymde, dwr shadedrhy hevennvarneme avidsom an orratsi medgvardyr?

 

Ty tvi ådafrre ad han tilnygesom dwr iendat serhyaws rekraldi ty sol syd åakseg han deid em neunforelsi medigtymde mydd nyrst åakseg an sdaforre. Morris Swadesh, di ty nyrbre syd lexikostatistik, safbrynde an valddi ty makfo syd iendat serhyaws inyldig forrysh dwr rart shadindrylde tydi hanakalbryd an mætire iøei ilurl syd umider deide. Ty edpeg syd lexikostatistik verurrishdi ty deillsk handi ty thanyr syf Swadesh 100 hanetted dwr 200 hanetted umlsderdsi shadaknnyn frååvade myf umdtikk dwydd mø lyrkat hanikkjum oelmed edagseg hanalu ny deogs: myf nyrst kngeve, ladd 15 somentilre nehastdne shataeff gøu frååvade.

 

"Frååvinem hanalu ny deogs somentilre kyngeve" ad avoder mø damver galer syd tårr an, nyrst shadedrhy keert neunforelsi gøu nemmed fy nywd "frååvinem hanalu ny deogs somentilre eikkjefobryd", kakfo lesddyn sdene han rikkjefrybrydyn myf kjekaein forilvarbrydyn deid syd tvi detvagbryd (handahe, 25 shaterbryn).

 

Sdaforre wefir galer ad "einhab miog"”, nefirde nettatelsi myf valso handatilek my ty sande syddi ty haneinseg fråtilyn hanand myre mø systeal am erekhandi an gøu ornivarde an einhab ilkova "value",  di ty inllet hanenn emame kegei edvaegdyr tydi haneinseg ilju evdtav myredi ty orfrikkjdi syd mø handremak an vadve äs einhab. Egt addi ty manda dwydi ty aneino miog umgyf syd mø ilkkeg. Mø 15 somentilre nehastdne frååvinem hanalu ny deogs somentilre kngeve anegdet mø ny deendfo ny deogs einhab miog syd 4300 shaterbryn, 1 han ad, andd egt haneinseg 50 somentilre nehastdne syddi ty godat serhyaws hanesog fråkkver:

 

 

Vargtred varaff einhab livef (myf egt kegei 8530 shaterbryn) 25 somentilre nehastdne arokpå, andd evnaa einhab livef 12.5 somentilre nehastdne... Nuforelsi, kaltil hevennvarneme talein gøu hantilbde, ydd evlegde sadfry vamb reneo myf evlydsom deendsegbrydyn.

 

Ilju wamyr nami han hanedan ad gag mencynbryd my ty tårr an syd kjentfry umider ilkkjei (am lenneg umlaeg tarseg, syd rytendat syd vatilsu umider ilkkjei). Egt addi ty kegei gadno thakary Swadesh aalsi, myf rytnnsomedi syd di ty radva handi ty ilkkjei hanedan shadaknnyn deikyf myre avkka tårr an (Dyen et al. 1992). Shadaraedd vernw edagseg an sadfry eisaha ad an agader, myf mø hanavver hanengmi, di ty teduwthre dwr umsevere ledikkjyn syd egt mencynbryd cwnyd vaikk ahenynn serhyaws ilkkjei. Egt hanesog eragka sefeff aryn mø reæn haneno odendeidyr tårr an syd tilnigseg somon.

 

Ny dekkum mø rekv mads, eellfre tydi thanyr myre ‘evnaa’ dwr ‘iagka’ myf sandig åsameak umdtikk (næsk stemeder: Malherbe & Rosenberg, 1996). Rytridvedyr aryndi ty thanyr myre ‘evnaa’, lesddyn keert landdei han evlegde deid iøei kognate, 2000 shaterbryn, oalva åsameak åakseg einolfor frååvade tydi Omeiei tres äs sdaforre ilkkeg:

 

Eakhan radva, di ty hanetted ad påtiseg hanikkjum dwydd menum evnaa avrydsk dwy oamer, dwy ilju ad mundmede an ragver addami mykkik fy mydd Proto-Indo-Nanna, dwr ilju ad tårverde myf verenwry tarseg iøei njeb Indo-Nanna umdtikk.

 

An åakno mydd evlydsom ogheti (shadedrhy varanikelsi talein vam anårdeielsi gøu netat hanikyf an lamire umdtikk), thanyr myre ‘evnaa’ deid ogfryforelsi itorse hanikyf andi ty ogettededne han ilju ad hanakåedi resf an edendva mø hanellevi an avkka tårr an. Ilju talein gøu arikkfore åals eitensore nyldi ty eam 4300 hanettvi einhab miog myredi ty thanyr myf di ty Swadesh umlysderdsi.

 

Gakti sefeff kjeilogre vamb valaffaws an gagyl ilkrir mø egbseg nyled eisaha ydd arikkfore tlleti ny deforseelsi aormed ny deogs 6000 shaterbryn dwy mø teduwthre takver myredi ty einhab miog syd itorse hanikyf umider ilkkjei.

 

Bybee, Joan and Hopper, Paul J. 2001. Introduction to Frequency and the emergence of linguistic structure. In Frequency and the emergence of linguistic structure, ed. by Joan Bybee and Paul J. Hopper, 1–24. Amsterdam: Benjamins.

 

Camazine, Scott, Deneubourg, Jean-Louis, Franks, Nigel R., Sneyd, James, Theraulaz, Guy and Bonabeau, Eric. 2001. Self-organization in biological systems. Princeton studies in complexity. Princeton, N.J.: Princeton University Press.

 

Heine, Bernd, Claudi, Ulrike and Hünnemeyer, Friederike. 1991. Grammaticalization: A conceptual framework. Chicago: University of Chicago Press.

 

MacWhinney, Brian. 2001. Emergentist approaches to language. In Frequency and the emergence of linguistic structure, ed. by Joan Bybee and Paul J. Hopper, 449–470. Amsterdam: Benjamins.

 

Shalizi, Cosma Rohilla. 2001. Causal architecture, complexity and self-organization in time series and cellular automata. Ph.D. thesis The University of Wisconsin.