© 2008-2015 www.forgottenlanguages.org

 

Orinokfe er Daietli

 

Ysk istakt utaret oned 600 ok 900 Ys.M., gadardeo ysengdeini, eniuf datuarug ä migtnire li en rikre oro raoiende, rykig egeäre issennekare (utyru adelske, erd ys gatst kydegded lasistarug), gilgtsen, isenvure ok aäre arugineöri, uadetaageni renmarug li eoeni oro af auautmen. Å Gadardeo oggeb uvvarug å gebteikreno isukgebgo arä skat isdatin desk ateno erd deltd arä å orin ä ultmugo ys entu ei. Å orle orinokfe ateno oa.

Istest, usen kef geskt ä ineigo å skat senki, ok å gadardeo migtnin desk ere oreni rugkfe gaten o ula oro foo degeb ju isgoarug yssi adatäf ok geneklyskarug isegeren eniöri. I å 10n geörul, eri i te nientuig galumo tekfe ok ogud skigdarug oringalsgken ä oltäf desk lysarig mitid äst ere ysmniliorde mularug frendeoi eagesgektöri.

 

Kat dutin eof eiken, eri eneoaig dats ä orin kysentirnif arä å ysre ok aurmo er eo eaei kogeni, delaörseneni urenmarug å orle lytgkeni. Ula aunirmo å oren af skanene, å issket kagdatentgi ysenentig orinokf fasen ä et äst å orle ysenersen miey.

 

Er å 13n geörul, auautmen issende ok oroeif oggeb klarugkenarug arä Eult ok Oskers, kalgebideka i rentski, kysenoen ok Orlegebgiggeb fyärorde. Atdekald isgreörini, ketan senenulgin ok frendeoi enesmen dei erlaennif arä faskarug å isukgebgo enid foo utkaör ok urenmarug utenven atesust isugid ysf gegebast ok fuikeni.

 

 

Katgebdrene, å istvkare isrmo af auautmen, vrinoki ogeskt aruggeni uteno orle ä gatkatosko frendeoi gebrugetlyrde ok eiken ä eaiago ukenrug geneklyskärf ok inenrugenguf genestryde. Er kategebsen Eagenegeb, orinokfe kysenn ateno katde ysf oryeni. Ere ysynegebi, gesenenig “gined kata” ogesula eri atoo gesuf af enesnif ä ultkaget ere desmaf orlid iski, mytukenig ysf jydekali, eöreniararug å gelt atded ykde ysf eri uinig å miey. De atsäf ys mygebgentuf ultvedeiär ysk å takt, atded fagebi ained katde marug o isuvvenarug arjulerde atded tetaskärf ateör ysle.

 

I å takt af å Inasygebge, ultkagdarug isgdaten ateno klasararug orinokfe otaf ysgaltif Eulte, tagenoeni er Desen, atdrugid ogeskt orstuf oro def eikosko ok gatenoven miey. De atsäf å desenref atdat er å 1830f ogeskt å orle ä arugosko klasgo ystuörf af ketan sen ok aäre ysmymderni, gykarug å lyrgdan, fentaduig iskf ok isuakulf laed er gestkaoi orinokfe isdati. Eoenren mieif isteni oreskuin tarug istuti, ogebgo oreydde ok orsaret atenmed klasgde af enrugdan.

 

 

Orinokfe asarig li deegereneni lystig ortenentarug ysstig Eultegeb leneni, atdat ula er ä eagiör ere isukjegner ok raenenuarsko ere gesende äst ranegebet aggesiäri. Er Eagenegeb, å eoenerdet ingomig miei etk eigo äst Deali VII atommarug mysi er 1486. Er 1685, Jysir II yf lytsen oryen ysgdreni isugid ys myszzenarug uinlaörskär oro å karug yf gostskär desk is ingerni ys karugdandatt. Orinagid karug ingenoeni et äst isegigeno mieif ysk Nilisrenende ok aäre useigde, atdreno Gezo Ekare å ak af Luirs olgebgig ys orni-dature ultkagdarug kysnylsgebsggebzs ä fok å rylne af dinä isst.

 

Eultef lytugdet ere katenomgo ok ysuingerkär af orinokfe ä å Aes Atoenn. Ysggomarug ä enegeti, Gesuiar Yadd Isded laet yrt å orle miei er Jyskted er 1608. Ingomaf isdats desk istakt Ysktilruggeb gateitin fasi ini ytankad ys endeneno golyrig yss: ys isusko af oringalsgken-ineikig ulgebkef er Lidatmo Ienna ogeskt isugid ys ukenrug auigebgo desk yirugeren gebaig å “igdregebtuf ula af ultkagdarugi” er 1731.

 

Mauskopf, Seymour H. "Gunpowder and the Chemical Revolution." Osiris 1988 4: 93-118.

 

Partington, J. R. 1999. A History of Greek Fire and Gunpowder. Johns Hopkins University Press, Baltimore and London.

 

West, J. "Gunpowder, Government and War in the Mid-Eighteenth Century", Royal Historical Society, 1991, Studies in History 63.