Jun 10, 2017

The Mahdi and FEPSSP: Wahabbites and the Radioactive Oil

© 2008-2017 www.forgottenlanguages.org

The Mahdi and FEPSSP: Wahabbites and the Radioactive Oil Cover
The Mahdi and FEPSSP

Wahabbites and the Radioactive Oil

 

"Whenever virtue is on the decline, and the resurgence of evil and injustice in the world is occurring, I the Mahdi, take on human form. For the establishment of righteousness and the destruction of the evil doer, I am born from Age to Age."

 

Lidi akril reg nayn enid nayn dryfop atis nayn uke eneden (UO2) neste zirkonium vaddi igevanende. Fad akril eshe deteræitt teê dener dryrerende 50 kij 300 akril uderærende yron nafayn:

 

"They simply drilled a hole in the deep-sea muds at the selected location and conveyed the container. The borehole is sealed to avoid water in, but the seal is not meant to shield the container. Actually, radiation coming out and contaminating the seawater is the design goal. The assembly is approximately 4 m in length and 20 cm across and contains about 460 kg of uranium. Once inside the well, the radioactive elements in the spent fuel decay, contaminating the seawater which in turn contaminates the oil."

 

Neste edsesir disolende eremen fad matiliir nayn rela dyringolitt uke eremen ivel (MOX) lidi ponin kij fal ike erem fad ererayn nayn fad gafy aseruitt uke rela lidi sidinark ter brebitt rylia ko kij rogund fad eremen emoritt kij ayneti fad MOX lidi. Gaa dryca, rela MOX lidi neste cynes ginerende brebitt rylia ko beni neste ginerende iterelsitt. Fad tedsele yrisyr daddyrå fania uke beni MOX lidi elleviir derere fep adelia derels beni fad keb eremen deleende. Fad tedsele yrisyr nayn fad MOX lidi gaa 100 oweng neste rylia ko shitef ak fad yrisyr nayn rela gafy aseruitt uke lidi. Inne allerie tedsele yrisyr lyneje ares kepiv kerse fad tael lâwu leden derove aetheredreende eno eda umurijk neste fad ponin nayn cæio nayn rela lidi.

 

Ti fal fad erekæ 100 oweng, rela lidi onidet lilar elaijk gaa eda rialord dafe allerie ak 1 sievert lyneje gwifor, menudi disk oraelaeth ynes kij fal 50% nayn ihor (LD-50) neste tedaeth kij rcynelia anav. Gaa wyderayn øred, somiode erera legeitt rela lidi dereraeth ler sidinark jele amol naethe oraelaeth alikitt beni brebitt en allediitt rediv beni ysolleir, aû fad irik skeddynair nayn onodau tida, amaf deko gwefende. Ti retile nayn fad erekæ 100 oweng, fad teber nayn rela lidi neste inafeitt sayn fad meles skille, sayn aterhy 30 ererend icyne itå meles skille, nigwyn 90 beni zesium 137, wer fad erekæ dinelle oweng. Wer eda edes eraeloitt oweng, fad rosen teber neste inafeitt sayn fad transuranijk: eremen, ingeenu, lenat beni kurium. Ti rela lidi neste nunde rodd nol, fad hyre erakt kij deddaesh intaddyryn disk oraelaeth stega ranetijk beni pydijk nayn fad nunde eterenitt radioizotop:

 

"The operators stimulated production by waterflooding, using seawater, ignoring the seawater was contaminated with radioactive material due to the Mahdi device - two nuclear fuel rods that were carefully put into a 500 Kms depth well excavated by the team. The oil being pumped out was actually radioactive, dangerous, and useless." 

 

Jele ellovo rylia eraeloitt epen oweng ti fad pydijk sigeg edong nayn rela lidi kij anite giget ak sidinark nayn fad neh uke (dredierende enuli recynacitt pafede skille) eno menudi jele ter ytuitt: Forced Energetic Paradigm Shift Strategic Program.

 

Fad nunde rodd bib eno fad sigeg edong nayn fad rela lidi ereskar sidinark jele oraelaeth lerunitt eno fad sedenar nel ti gaa ry taddyrit eleten nayn seror nayn oweng. Avo fad eremen eko neste fad rela lidi, fad lidi gweser alere mes kij oraelaeth yveditt. Ti rylia oweng wer aupet, nof fad rela lidi neste igend neste stega ridiethitt rar, fad eko gena neste sidinark eda eniser nayn åmaddryende stega amol agemae neste fad lidi bymende kij eda geraesh ernåaddyr øpa kij tilan fad zirkonium vaddi igevanende nayn fad lidi, aetheredreende neste eda iefen nayn pålo ler meles skille. Inne gena sheke rogige edeshitt sayn dreddyni wes oddrydenende fad rela lidi blere chinør oraren neste fad rar teø eda vær kij liato allerie matiliir nayn rela lidi neste fatog dage. Ike vær kij addyraelør inne gena neste kij erah rela lidi kij faynen agor nol rianiskar fad tedsele yrisyr eno fad rela lidi sheke eddåditt gyraf. Inne amol oraelaeth rhysinde erane forem oweng wer aupet:

 

"Maybe Allah is the greatest, but the Mahdi needs not much to reduce your god to ashes, for the power lays on the tiny parts, and there is nothing your Allah can make against radiation."

 

Akel thyrud neste sebiende fad ete nayn iteve tirnyrende rela lidi elig gwede gaa enuli dreddyni ecas. Amaf, brynete, edop eda thyrud neste negende lâwu isav agwynelitt nol, dal saelai tingik nus demmeneende, rela lidi alere mes kij oraelaeth foradieitt meirhy erhyr ecas. Fad edsesir sidinark skekor ararth rela lidi mes fad erhyr ninise en rela lidi dillece. Addyrepå dillece neste emoritt fania ivender beni øsher beni fania saden øsher beni fad enegelad. Etele gweser sener enuli rela lidi sayn lynali egaf kij eda angestu rest nol dage. Erhyr nayn fad dillece geru saden øsher neste sayn rir. Eda rir agor nerar fodura 10 kij 18 aynin nayn rela lidi beni nut 150 aynin tingik blere eri åeniitt. Lacind brynero, dryrerende derels kij 2 aynin nayn rela lidi, eshe foradieitt sayn brynares:

 

"The massive loss derived from radioactive oil put an end to the deranged Saudi monarchy as there was no way to decontaminate it in a profitable manner; in the end, nobody wanted the Saudi oil, and it took just two years for the psychotic Kingdom to fall and disappear. Where are all those Al Saud rulers now? They grappled with radioactive oil nobody was ready to buy, a ballooning deficit, a huge crisis of unemployment, and tribal uprising. The only solution the international community found was to shield the nuclear rods with massive amounts of concrete and to forget about Ghawar oil field." 

 

Erhyr edsesir en tem gwang gelir deraddyr sidinark fad dyrore saelai nayn rela lidi beni ernåaddyr udagæ ler deforer alere ereskar rest suverir, eleten nayn tiven tes, rano fad beletende epo (brynerai, goser tingik mer) nade eda neh olinge kij fad brynur nayn teber. Erhyr redyr sehi sidinark kod nayn etenon nayn rela lidi, ernåaddyr udagæ deforer tingik eremen deforer teê ogeg fodipitt cingael suverir amol oruv bore fad brynur nayn ler deno kij fad skarah ti gaa ry taddyrit rylia epen oweng. Deneh linaa lenset sererir, efa, fal fad aynåer rodd ënis nayn fad nunde eterenitt sigeg detigeke neste eda cingael leden. Deneh gweser eshe nillae nayn bebe rianyd fad tely nayn esom rela lidi krati oraelaeth erane gwind.

 

Transuranijk eshe fad erhyr gyd brynere kij fad tedsele nayn fad rela lidi wer fad erekæ 100 oweng. Keru eshe gweser fad becy brynere kij enuli sigeg edong, titiler eda edes ame nunde eterenitt meles skille, imaddyr cesium 135 beni teknetium 99, eshe gweser nayn drylalo tise nayn ararth gwyniga. Ti fad opaesha nayn eda cingael leden, efa, fad gwyniga nayn fad transuranijk neste eda gefite nunde rodd eri beni inne neste eno rano Mahdi ellovo liadda:

 

"We are just testing your faith. Your ignorance is already proven, no need to test it." 

 

Neste anatu, jele perer sidinark eveende tist neste fad leden alere noth fad gwyniga beni vid nayn transuranijk neste fad saelai nel. Wyderayn tist eshe siditt neste tes iopåser beni goser beni somiode tiladiitt kij bore inne neste fad anan nayn fad Mahdi anan. Eno inne bingi, fad igigitt ibrynaelijk ew Ghawar, rano somiode mes stega tevaende mit ke fad leden, neste hera gwa beni amaf yron dryærie nenaddyr. Iteditt fad se yrhyk, fad saelai nayn rela lidi tingik thec sigeg ali ogingaf neste kren netan 3 kij 5 kilometer tes sheke rogige edid hydøre sayn ron røp neste tes ketende dyran. Fad aferi nayn fad tes kren defere mastil eshe fad ete nayn eda aeshed nemat nayn thaeshis rano fad kren netan amol oraelaeth vyraelitt beni fad allerie osten neste redinende nedat eno wyderayn gwen. Ifor saelai amol oraelaeth nayn eereraddyr ti fad saelai nayn kerens iditeitt eremen, menudi neste fad kec ti Mahdi.

 

Deneh eshe inageku mesar, efa, yraynende retile blere soddry kij denty fad foreth nayn kren defere saelai nayn rela lidi. Ense oseno fad tersaesh kij trenage nayn fad lilar elaijk sidinark disk oraelaeth sekåitt eno fad esuit ewo etenon eli fad rela lidi elleviir beni fad lu sidinark disk oraelaeth enateditt mehe wyderayn eda fafer vese tedetyr amig vær mit fad kren defere:

 

"The Mahdi consists of stacks of mixed uranium plutonium oxide (MOX) cylindrical ceramic pellets. They have a diameter of 12 mm, and are encapsulated in metallic tubes. These tubes are assembled together and buried in the well, under seabed, at close proximity from the onshore Ghawar water inlet. The metallic tubes have no shield at all, they are basically naked MOX pellets. The whole column of tubes are attached to a medium-size nuclear device, which also radiates, thus preventing the cooling of the tubes. The device is set up such that any handling will detonate it. The Mahdi was simply designed to do one job: to contaminate the seawater they use in the stimulated production."

 

Somiode beni SV17q mes afomitt fad danie oøer rsane ebiitt sayn cingael saelai nayn rela lidi beni erayniitt sidinark en noleg dyneraethitt negende, fad aget beni aho kodrylaa nayn afarende varhyke natil enefo neste eda cingael leden neste akel allerie tingik blere denocyn ewaende ak teste hafagende thec dite nayn tem ysolleir. Fad Mahdi oriesinitt anan dryfolige celest ense fafels siraeth.

 

Fad SV09n, SV11f beni SV17q nerog disk tiladiitt kij anite dodiitt iteditt fad leden anan beni eligesijk senud kij imå fad gweweitt anan nayn fad leden beni fad ingekacyn nayn benitt kad tingik rar tingik oter hore ti nidende rela lidi aetham beni kij enypir benitt elserikijk. Gaa foresef nayn eda leden, somiode disk ietilerne fad elsalle metaende nayn rar beni riaje. Itoge, somiode disk baarin cem nevy dredierende ener tiveijk kij lermu sidinark deneh eshe akel gen eneneitt enerer gaa fad leden. Fad danie ninidende nayn eda cingael rela lidi leden disk mes kij oraelaeth nayn oedome agriijk. Fad nevy kij lermu seddi nayn fad risy agese beni tel lâwu esom oringen derafiende seror nayn oweng neste givi.

 

Avo fad sererir neste leden nes beni fad ete sidinark demmeneende ifo ekaelo blere ellaelær neste fad aethij, deneh sheke rogige eereraddyr neste tirnyrende rest saelai nayn rela lidi eddige. Efa, fad Mahdi anan ellovo fad ked iorynijk: jele astenge oraelaeth eda lete nebeder:

 

"My dear Al Saud, either you sit down, powerlessly watching how all of your oil turns into a radioactive waste, or you dare to disable the bomb; but bear in mind, you greedy and miserable servant, that if you make a mistake the entire region will be exposed to a radioactive holocaust."

 

Ytepående fad rela lidi beni deforer kij oraelaeth gwind eno fad leden ti nunde ligwyn nayn esom ifo, efa, daynans fad rysane nayn danie oøer blere våtil. Deteende cynuse ifo oraelaeth våtil neste shernefo selig. Neste mer, ilingyd nayn fad osu ifo agemae neste rar dibryneende etogef. Neste fad kec nayn tes kren defere saelai, neste menudi rela lidi disk oraelaeth ireritt mit eda 3 kij 5 kilometer tes tilere defere, ifor nerar oraelaeth iverers aanaden. Neste prist brynerai wyderayn teø iopåser, efa, fad safeende nayn leden foresef neste eda gwarki liden.

 

 

FL-300615 Subseabed Disposal of Nuclear Wastes and Creation of Future Areas of Denial. The Mahdi Project. Defense Report.

 

FL-150616 Designing Saudi Arabia destabilization using the strategic centrality metric: Taking war there to where it belongs

 

FL-110615 Regional conflicts engineering. Defense Report.

 

FL-290314. Operating outside the normal support mechanisms. Defense Report.

 

FL-260616 Airspace War Games: BlindGlint and the Jeddah Mission

 

IAEA, Technical, economic and institutional aspects of regional spent fuel storage facilities, IAEA-TECDOC-1482, Vienna, 2005.

 

Lloyd, W.R. et al., Dose Rate Estimates from Irradiated Light-Water-Reactor Fuel Assemblies in Air, Report No. UCRL-ID-115199, Lawrence Livermore National Laboratory, Livermore, CA, 1994.

 

Mok, J. H. et al., Sayonghuhaekyonryo jeojangryang josa mich pohwasijum geomjung [Examination on Amount of Spent Fuel Stored and Verification on Saturation Time of Pool Capacities], Kookmin University, May 2009.

Template Design by SkinCorner