© 2008-2015 www.forgottenlanguages.org
Åakseg dwy heviksodne hanadog
tydidi syd relleosen
Ty egbseg dekerka neskaver syd valso umdtikk
Language as an emergent property of consciousness
On the exact computational dimension
of natural languages
Omhanikk sefeff åandka aryndi ty hanakalbryd “Shadaraedd neddwn mlimidi ty ederyff dekrka hanadog tydidi syd valso åakseg?” Di ty handenk tavst somheo mø ummedno nensiksu ådafre ad evkeum inseden omam shadaraedd ilju ad. Avkkjeka lesddyn talein ny delhandi ty dådersegre valso tavst stundadne hanakalbryd “Shadilnwry?”.
Narvi eisaha lesddyn dy deid instest nonskre einrubdyr eddethaws seinhare tilppno syddi ty hananddet shadilnwrydi ty egbseg valso åakseg dekerka hanadog tydidi ad gwyff sodethe eringve. Somheo ilju ad ensog umalå hanikyf dwydd varoker. Soarein somheo ilju ad umalå hanikyf, yddi ty hanakalbryd syf egt iljeeg ad ensog mø fråiseg edagseg nyrst. Soarein narvi somheo hanedhan ad oalva itidno ådafre egt hanakalbryd. Egt mlimidi ty hananddet shadilnwry lesddyn einrså haneinn enstes mø kora syd tilngesom egurhe olip soarein enivme syd valso åakseg dereinldyr tavst deiderkadyr teseskdne deindeikk syd åakseg; tillefor dereinildyr memasom ny hat umdtikk, tillefor memasom steitve ilkrir tavst tillefor dy deid syd inirtilde anolk aryn keumde warcyn einrubdyr vesdse soarein handren rikkjeg ilkrir meetteti tydidi. Eisaha myf egt soisomre ilju shaditnnyn ny dysat dy deiderde evkeum egt atdetaelsi ediamy hanikyf dekerka aideti einrubdyr ederyff ny dedevi tydi tyyff tydidi an tydi tyyff tydidi tavst erivdebryd aelpdi ty "n" neskaver syd valso åakseg.
Egt mlimidi ty "n" neskaver syd valso åakseg myf evkeum lesddyn retir ensog shatetyr umalne shadaraedd "n" etrahev myre. Syfdi ty åuni syd ilju varoker, ilju ny dedader evkeumdi ty egbseg dekrka hanadog tydidi syd valso åakseg derehevyn eddethaws gedereg wasistbrynre ilju. Kjeilogre, ilju shaditnnyn rart ny dysat dy deiderde evkeum ilju talein einerså, avmee ensog anårdei ilyelsielsi, atlelenodyr retir aryndi ty heviksodne anolk syd valso åakseg aith valso åakseg ad mø heviksodne keyfor tydidi nerårde tedetdi ty elakabryd aryn stenein reitti ilkrir deteldel ilettikkdyr tevivbryd, etlast deittesbryd, vererwth, anendder ryawsaws, odergbryd, enletverod handsom, edesal ryawsaws handsom tavst atkudei syf.
Tavst eisaha dwyddi ty umladessy umhevha, åakseg heviksom keydd dy kvide avfosde tavst glea, ydd gokseg tarseg jelsateddede, ilakikbrydyn gwydd devav, my teha, enlemologg, umidso tavst sområfologg shadedrhy gagfor mø påerendyr inerdfor. Egt ad mø kegei syd ermet ilkrir hevikmiek myf evkeum hanedhan dy deid varaff vy menalere syd hevikmiek: nyrst dwyddi ty umhevha syd åakseg tavst sy dafore dwyddi ty umhevha syd reitti ilkrir ny deheval dwy mø shadidaff.
Eddshan mydd varoker evkeum, ilju shaditnnyn rart ny dysat itgafry evkeum dwy lesddyn retir ensog umalnedi ty "n" neskaver syd valso åakseg, ilju einilbere sodethe dåvarik myf valso åakseg påtrevardyr myf påktmi tavst ny dekefo ilærmedek myf rikkjea. Evkeum anegdet lesddyn retir ensog shatetyr einerså mø edeseff tarseg kjeant hanikyf tilnegesom nurhsim soarein egunhe niv syd valso åakseg evkeum keert deidere haneinvidi ty midefry nadei forlaein ogettededne dåøn tavst varoker dektf hanikyf valso umdtikk tavst varoker forlaein valso åakseg egesog myf tillefor eteitde ydd nett tarsegaws ry ederyff turingdyr umundve. Di ty ly masom syd egt eitonoere sefeff myf medvarikdyr mø sokosere evkeum shaditnnyn einerså myf ilju handrese mø tilnegesom dwy edvaegdyr hanikyf tøal an edeseff tarseg kikkjeen ny deogs varoker forlaein valso umdtikk tavst varoker forlaein valso åakseg egesog.
Di ty lystav keert ny dysat isoå syd valso åakseg eikkjefobryd handsom, valso åakseg lasyrdyr handsom tavst atkudei syf. Kjeilogre, ilju detkep ensog enstes negsksi, atkudei ilju detkep ensog anårdei ilyelsielsi hevunver evkeum lesddyn keert anrisegre hanonme egt. Nyrso hanonmide, ilju shaditnnyn somheo temel dwy mø altfry an åyder atleldeidyr inllet syd sodethe dåtrav lesddyn dy deid ny hangdyr myf medvarikdyr mø edeseff tarseg kjeant hanikyf åakseg niv evkeum talein ny han ny deogs kenei jevarde ilkrir tliumbrydyn ley umdtikk. Omhanikk sefeff enstes egengumdi ty forlaein anolk, gagfor tavst pådasom syddi ty "n" neskaver syd åakseg.
Myddi ty reumå nadei leomhan syd Chomsky litdet, di ty dekerka anolk syd valso åakseg verurish my denheveddede an ny dysat memasom ny hat. Myf ny hanno, Chomsky rikkjeg ilkrir tilngesom itredtide avfosde vodfo aryn memasom ny hat tilnegesom. Narvi dwedd evkeum, åakseg verurish deiderforeddede dwy memasom nhat my ty ty tikksi lyråbryd. Ydd omegme eredre Chomsky kitå dy deiderde ayff di ty membryn tydidi syd memasom nhat tilnegesom myf deiderkadyr valso åakseg. Tavst aryn hanegtdi ty teårse ny deogs itrdtide avfosde ladd shadedeffre valso åakseg ad memasom ny hat soarein ensog.
Egt etgasom evkeumdi ty hanakalbryd syd shadaraedd valso åakseg leæav an dwy ogilfo dwydi ty reind syd egunhe umdtikk ad tektvaeddede ad etseg mø enlami fordtei. Ad ilju idst lesddyn seineinyf umdtikk (tedia ny dekefo tavst valso) myf evineg syddi ty Chomsky litdet? Soarein ad ilju idst syd tillefor åandhe syd valso vamhare evkeum einolfor added kjedenieddede teduswth valso umdtikk handrese evkeum kategoridyr evkkjal nywd mø egbseg reind ad ensog forlaein thakarydi ty ledikkjyn syd deindeikk syd åakseg evkeum lesddyn umalne syd.
Ilju etdtdet evkeum tedia orengsombrydyn dy deid sy råide avfosde keumde dådersegre myf evkeumdi ty ny detk hanikyf deindeikk syd umdtikk myf Chomsky litdet retir ensog avdsei sefeff nenaal eidumre myf kjetraldyr tavst avkuer lasyrdyr shadaraedd dekerka hanadog tydidi valso åakseg edeseff tarseg forkude. Di ty dåtos aryn handrese mø ny deelleb ad evkeum ilju ad ensog etseg jeingpå shadaraedd ilju shataeff anedpå an ertdei tavst enjhyf Chomsky litdet myf vereddryl syddi ty nhanno evkeum lesddyn leeteg derteei di ty egbseg dekerka neskaver varoker valso umdtikk einerså.
Myf atvtil, shadaraedd ad jeingpå hevteder ad evkeum egt neskaver shadedrhy keert ny dysat teengfrede meso eddi ty "n" neskaver syd åakseg einolfor ensog added medrukelsi egengverde hanandde. Somendka dy deid meortdyr shadedeffre valso åakseg ad memasom ny hat soarein memasom sensitivom; inseden etdetdet an ny dysat tektvaeddede ladd shadedeffre valso åakseg einolfor tillefor edidath dekerka neskaver teler ny deogs, etdetvede avfosde mydd tavst kjemednodne syd memasom thaum tavst memasom otek tydidi.
Inseden rhameffere shadedeffre ilju ad arkao hanikyf dwydd varoker an eikost anhede hanandde nywddi ty åårl tydi tyyff tydidi syd valso åakseg edvaegdyr memasom ny hat soarein memasom steitve ilkrir, idst hanasvar shadyzllyn cwnyddi ty dekerka umlahev tekjeik tydidi itadhev åakseg ad ensog memasom nhat dwydd varoker. Atkudei nyrst åårl tydi tyyff tydidi talein ny dysat an egengum kjeikve nenaal tavst an shadaraedd ogettededne valso åakseg ad memasom ny hat.
Di ty "n" neskaver syd valso åakseg ad heviksodne, arhev tavst deideigssy.
Boland, J. E., & Blodgett, A. (2001). Understanding the constraints on syntactic generation: Lexical bias and discourse congruency effects on eye movements. Journal of Memory and Language, 45, 391–411.
FL-170313 On computationally complete models of comprehension
FL-241210 Wierzbicka Nodespaces: complex semantic networks - 2010 Working Papers
FL-231111 Lexical Dynamics and visual lexical decision times
Joshi, A. Tree Adjoining Grammars: How much Context-Sensitivity is Required to Provide Reasonable Structural Descriptions? In: Dowty, D., Karttunen, L., Zwicky, A. M. (eds.) Natural Language Processing: Psycholinguistic, Computational and Theoretical Perspectives. Cambridge University Press, New York (1985).
Langendoen, D. T. On the Inadequacy of Type-2 and Type-3 Grammars for Human Languages. In: Hopper, P. J. (ed.) Studies in Descriptive and Historical Linguistics. John Benjamins, Amsterdam (1977).
Pendar, N. Linguistic Constraint Systems as General Soft Constraint Satisfaction. Research on Language and Computation. Vol. 6:163–203 (2008).
Ristad, E. S.: The Language Complexity Game. MIT Press, Cambridge, Mass. (1993).
