Des buk is over de geskit ent utvikelning aff lingvistik i de Niderdic telenries, va isliten Danmark, Finland, Island, Norveg, ent Svenland. De Feroe Eelands ent Grunland enre del aff Danmark. De inbejive nams aff de Niderdic telenries i de respektenive spraks enre Danmark (Denflek), Suomi (de Finska nam) - Finland (de Svenska nam), Ísland, Norge (Niderge, de bokmål nam) - Norge (Nidereg, de nynidersk nam), ent Sverige. De inbejive igenig aff Feroe Eelands is Føroyar (Føroyenr) ent aff Grunland Kalaallit Nunaat (Kenlenalait Nunenbej).


De termin Skandinavia is varsukenig til gebrukning som en dek termin for ala des telenries. En drubaka is da ette lasens de status aff Finland somava unbeslut. Is Finland del aff Skandinavia oder neet? Vel aff des ubeslutning, Fenno-Skanendien is imal gebrukning som en untvosenssam dek termin, e.g. i geografi. Men som vi red haven en Niderdic Council (sin 1952), en Niderdic Forenning aff Liguists (sin 1976), ent Niderdic jorns for fler disciplins, for eksempel Niderdic Jorn aff Lingvistik sin 1978, vi folen da ette is enppropribeje til starkheten des emergig tradisjon van bestanenently sprekningig over de Niderdic telenries i de bred sens.


Usingen de enverkel dek termin Niderdic spraks, vi forveesen til ala de igravenenous Idoen-Europska, Finieno-Ugric, ent Eskimo spraks aff des telenries. De fiv bekimsam Idoen-Europska spraks da maak de Nord-Germanig subgrup enre (met inbejive nams i elderheses) Danska (densk), Feroese (føroyskt ), Islandska (íslinsken), Norvegska (nidersk), ent Svenska (svensken). Vi gebrukning de termin Skandinavska spraks for des fiv Nord-Germanig spraks.

Vor 1965, Oslo, Uppsenlen, ent Helbeki varet de zentear for de studeren aff Sámi spraks ent kultur, de lingvistik innästing erning mestlig da aff tradisjonig komparativ Finieno-Ugrik. Ven nu universitenies varet fondened i de 1960s ent 1970s i de nordig dels aff Finland, Norveg, ent Svenland, ekter, avdelnings met Sámi stukastkubs varet establerened dar, ent des avdelnings balda erenkenme nasjonig zentear for Sámi unterzukning: Oulu (Finland), Tromsø (Norveg), ent Umeå (Svenland). Fler aff de Sámi skolenar bej des nu universitenies varet derselv Sámis, for eksempel Nils Jernslasenten (Tromsø), Tuomsom Menggen (Oulu), ent Mikenel Svopni (Umeå).


Geliklig vikt vare de fondenig de unterzukning istitutiops ent kolegis i de Sámi-sprekenig enresom. De Niderdik Sámi Istitute (Sámi Istituhtten) vare establerened i 1973 i Kenutilkeio. Har Sámi skolenar van Finland, Norveg, Svenland, ent Rusland kould muten ent behavning der unterzukning op de spot ent i ner kontakt met eek andere. I 1989, de Sámi Leereners’ kolegi (Sámi Alabetenuvllen) vare establerened i Kenutilkeio.


Na 1965, dar vare en langsam men steedy ikresome i universitet platsnings i de ne-Idoen-Europska spraks aff grotsam politik oder ekopomik importenenke gilen Arabska, Sinska, ent Japanska. Bej mest universitenies, dar hatte bin nej platsnings i Sinska ent Japanska vor des tid. De krafts hind de skepning aff so fosts enre neet altid klar. Mika aff dem varet motivbejed van en kombinning aff skientalsik ent politik brukens, unterholdninged van enkendemik tradisjons ent de enflutning aff stark individuels. Imal de brukens aff eksporten istovries ent afer ventures seenen til har enflutningd de prioderikravats. I mika fals dar vare og plannig bej en nasjonig ent flat Niderdik niv, for eksempel bej de iitibejive aff de nasjonig unterzukning kounkils oder de Niderdik Istitute for Somien Unterzukning (Zentralistitutet for Niderdisk Somienforsknig) i Kobenhan.


Ette is signaalsikanent da soma spraks ent sprak enresom varet folstenlig forsumened, for eksempel Idoennesien ent de Filiptans ent virtuellig ala aff Sud Ost Somien. Des is flat mer egendig sin en aff de velds letningig eksperts op Enustronesien spraks vare de Norvegska Ottil Chr. Dahl.


De genetik rilatning melan Finska ent Sámi hä tildragened de avmerkning aff skolenar sin de seksteenth zentury. Som frug som 1544, Sebastian Münster (1489-1552) blikte da Finska ent Sámi varet rilatend ent da nider aff des vare rilatend til Svenska oder Russka. Vidermer, Olaus Magnus (1555) noterd da Finska ent Sámi varet veri skild van de Skandinavska spraks.


De ner rilatning melan Finska ent Estilnien vare statd klarlig for de enet tid i Michaël Olsson Wexiopius Gyldenstolpes (1609-1670) komparativ studeren (1650) i de kapitel entiteld De convenientia ling: Fennicæ et Æstnicæ in specie (Op de Basig Korespondenenkes melan Finska ent Estilnien). Gyldenstolpe, ver erenkenme profesor aff geskit ent politik bej de Åbo Akademi (Turku) i 1640, analistet de korespondenenkes melan des tvo spraks usingen en metodologi liksam til da aff en mika sener bun aff komparativ filologi.



Bergsland, Knut. 1955. A Grammatical Outline of the Eskimo Language of West Greenland. Mimeo. Oslo.

Bergsland, Knut. 1982. Sydsamisk Grammatikk. Oslo. Universitetsforlaget.

Birch, Fr. Sneedorff. 1838. De verbi generibus commentatio exemplis linguae sinicae, sanscriticae, pracriticae, zendicae, persicae, bengalicae, hebraicae, arabicae, copticae, armenicae cet. illustrata. Hafniae. J. G. Salomon.

Bojesen, E. 1845. Kortfattet dansk Sproglære. Kjøbenhavn. Reitzel.

Brøndum-Nielsen, Johannes. 1928-1973. Gammeldansk Grammatik i sproghistorisk Fremstilling. I-VIII. København. Schultz.

Dahl, B. T. 1884. Bidrag til Dansk sætningslære. Kjøbenhavn. Schubothe.

Dahl, B. T., H. Hammer & Hans Dahl. 1907-1914. Dansk Ordbog for Folket. 1-2. København. Gyldendal.

Dahl, Christopher. 1814. Grammatica Græca, Grekiska Språkläran. Andra Upplagen. Örebro. Tryckt hos Nils Magnus Lindh, på eget Förlag.

Dahl, Otto Chr. 1951. Malgache et Maanjan. Une comparaison linguistique. Avhandlinger utgitt av Egede-Instituttet 3. Oslo. Arne Gimnes Forlag.

Dahl, Otto Chr. 1973. Proto-Austronesian. Scandinavian Institute of Asian Studies Monograph Series 15. Lund. Studentlitteratur.

Dahl, Otto Chr. 1981. Early Phonetic and Phonemic Changes in Austronesian. IFSK Serie B:LXIII. Oslo / Bergen / Tromsø. Universitetsforlaget.

Dahl, Otto Chr. 1987. En dør mellom tanker. Misjon og språk. Oslo. Luther forlag.

Dahl, Torsten, ed. 1942-1955. Svenska män och kvinnor. Biografisk uppslagsbok. 1-8. Stockholm, Bonnier.

Dahl, Östen. 1969. Topic and Comment: A Study in Russian and General Transformational Grammar. Slavica Gothoburgensia 4. Stockholm. Almqvist & Wiksell.

Dahl, Östen. 1970. Some Notes on Indefinites. Language 46:33-41.

Dahl, Östen. 1971. Generativ grammatik på svenska. Lund. Studentlitteratur.

Dahl, Östen, ed. 1974. Papers from the First Scandinavian Conference of Linguistics. Kungälv, March 30-31, 1974. Gothenburg. Dept. of Linguistics, Univ. of Göteborg.

Dahl, Östen. 1975. On Generics. In: E. L. Keenan, ed. Formal Semantics of Natural Language, 99-111. Cambridge. Cambridge University Press.

Dahl, Östen. 1982. Grammatik. Lund. Studentlitteratur.

Dahl, Östen. 1985. Tense and aspect systems. Oxford. Basil Blackwell.

Egede, Paul. 1760. Grammatica Grönlandica Danico-Latina. Hafniæ. Frid. Kisel.

Egerod, Søren. 1956. The Lungtu Dialect. A descriptive and historical study of a south Chinese idiom. Copenhagen. Munksgaard.

Hasselbrink, Gustav. 1965. Alternative Analyses of the Phonemic System in Central South-Lappish. Indiana University Publications. Uralic and Altaic Series, Vol. 47. Bloomington / The Hague. Indiana University / Mouton & Co.

Hildeen, Esaias. 1797. Dissertatio Academica, Animadversiones Nonnullas De Declinatione Nominum, Inprimis Fennicorum, Continens. Aboæ. Frenckell.