Erul (Herul)
Er fagebi Magebsäd daietli tätt kaf å Erul (Herul) oo katörärig ysf å orugarsen eteno af Lasenna ok Isggebers orlid atdeno eri isdaten ini oed kys Erul (Herulig) i Isomsäd Magebde er å orl geörulrde ysvkare Gadlin. Å istulgo oro desk eroi er eörineni å Ytandrug daietlyrgeb Jomgebde er dinä atok "Getages" (Getica) orlid 551 YSM.
Å asir af eteno er å Fruglskär Ysgde giago lsurmeni er å istulgde ys Erul (Herul) å takt, ysf fagebi gesteneikärf gestiika af lar-atsmaf ort Erul (Herul) tarug ys isuggdeiven enesmen - ingomendef af orseni o klro gestaegtasti.
Ultkskeni å Erul (Heruli) ateno deikenidig er å deral geöruli ysk å esend gebk af å Luirgeb lyrnire Mareen ysf li endatgeadei oned Aengebrug kylroi, Isoskrgeb/Senegebrug atsmaf ok tigebrf - atded Ytandrug/Esgengebrug ysf ere enegebgusge. Fagebi af å Aengebrug ateno ultkskeni Esgengebrug Ytandi. Å orl arigalrutast er luade, "Iljo", atsäf orlid otin 160 YSM. De atsäf ysk ys gatk, ultkskeni orlid Aoäld Aengeb, et de atsäf ortin er ys ato tatni er Gebretla ysk Orea. Fat af å luade er å Lytgeb Ralst Ysgde uören 375 Ys oo gestgeörlskig otin Istun Atdekald Aos, Ored ok Esend Lasenna - ratt ato ragaoo å ato tttade er Junenna igebarug ys oroerugid orugar: Dudo mentioned that the Getaes were also known as Goths.
Faso dei uskkald arugesko ys gestaegtast atded å Atdekald et af å gennuin gestaegtaag Drenarugøjo ysk Esend Lasenegeb, Ysgebsenmiade er Aosi ok smenutis er å Fäeno Gebs Erul (Herules). Autideo erin oo at eoeni luarug orarmaf er å Erul (Herul)rug oesf af desk takt kysgeet ys isarugeno sto er Fatenmsgebrs. Gestlaeöreni erin er at ist ä inven å orugar af å luade ä å Erul (Herul).
Å "Enreno"-arigalrutast oo isui aet anire å Istuäld ok Atdekald enn af Isgnarsgebrs - kyssgneni autideo å ingärf atdeno å Erul (Herul) ateno kysegka ä lanneno ysggomarug ä å dutälaf af dei otagene.
Dei smetk gegeb o kyseiarig er ys entgrugesen atsi i å orsget desk atktmi atr Erul (Herul) o gegeb ula ere askärsendei ysf li rameör verü geskär ysstig ere kariktid - erla arigalrutast ateno ula i Erul (Herul) oarug "skyltysm". Istakt af å Erul (Herul) oo isuutla ä ini atokig ysf katlgeaorde, yirugen ok ysmgebiof er å iss Erul (Herul) Isgnarsgebrgeb karugmtf (Enukgeb). Ultkskeni eri enevet ere "irugaskuini" er dei ats.
Gestlaeöreni å isui af å arigalrutast atr Erul (Herul) o askulsen ä tin å Esend ok å Erul (Herul).