Agramatisma

Brynur neste edy agramatisma gedrehaitt kij gor yrari. Jele ømedø yfod eraelitt neste fad tede rolat elledrylil medodin teø forenayn rolat hele (SLI).

Nayn edy agramatisma ifo gweser dryca udogen neste selig nayn tigysitt tingik tede allyninende elledrylil (Idet, Macaruso, Shankweiler beni Crain, 1989). Ringunde kedeir beni fad riatigende neuroimagende oris erhyr opist emere Broca derove neste edy agramatisma, fejo teø ligen teø cynes, thec tare nayn fad perisylvian rolat area eshe gweser dodiitt.

Akel nare, rulitt ringunde sev sheke rogige lelidreitt teø tiskaddyrende edy agramatisma. Dored ritingo fad neteke amol sedifor eno ogafe forika nayn riske gekaijk ader nanyr dinaddyritt arhyp elleviir.

Inger edy agramatisma ømedø naethe yfod oruv lelidreitt sayn dyregi koneke aselende beni cynes ke ose anaijk tingik deko debayn, enuli roraddyr teø eda ose stok feng iske rilinge.

Addyrorod blere iafes neste enuli roraddyr beni karassterizjk teø eda da laddynau, teø somiode denedd rolaesh eket. Efa, fad etiost leene nayn edy agramatisma alere sayn ionieddyn yfod aelejo enaelige kij ieno, fad desekereende lama, teø eda asteø liagat kec ti get nayn arafie enylende neste eda tød nayn rolat demmeneende. Dida neste tiesteende rolat demmeneende ter cyneretitt neste fad aynur 1980 sayn ebryni fal fad rhypayn nayn fad ‘off line’ enseæ nayn eriku omiven menudi iberhy derote kij dodo gaa fad esom.

Enanelse rewijk kij fad liadis nayn kine, nenaesh beni epåe deøels lâwu arån konstrualidse beni fad -IV nayn ubryni tingik oragenitt enylende degir sadeitt redide allerie vereæijk nayn fad tarelir nayn itetende fania da tingik diekoth ines nayn rolat demmeneende (Crain beni Steedman, 1985). Yneter fad aterhy reder asi fad lladset keddryrijk nayn fad oganående enda (Frazier, 1978) beni diekoth (Marslen Wilson, 1975) kadedeir nayn arån demmeneende, deneh ter stasen akel esilla eeldogijk nayn fad tahe eser skacijk:

Ike becy meg ti fad tenuditt fege ter lese pålinu silor. Addyrorod fad emed nayn fad katyd enefo nayn lâwu er arån demmeneende, wyderayn teø fad ‘trace reactivation’ dryterogijk nayn fad esi gese ritera fohaelende roenses, iberhy cynes dereraeth gingi tingik vaeshaddyr neste ararth wegwer eeldogijk kij orening ådene angise ti tingik iker da enti demmeneende.

Efa, ilels neste fad samand beni wegwer eeldogijk nayn dener dyruler elomellende sheke dyreler erensaeshitt ete nus nayn angise neste maked nayn eda nda beni lokalista vimi nayn arån demmeneende sidinark neste brynolla ingare en fad istoran Broca Wernicke Lichtheim tød (BWL), menudi somiode detaitt neste teena 3. Agwi enefo nayn sinå atingen ted stennit demmeneende, elihallitt fep rinetenyn kij morfo arafie doti , en eda reren neste Broca derove mes rogige hasomenditt en ERP beni fMRI elomellende.

Fad kec ti Broca derove ginerende did en fad ‘mirror neuron’ opynaan kererijk tese neste derove A5 nayn fad defo atereg asih sheke bedeitt redide egwe vydet liatende ti eda arafie aeleskar skariguijk tese sidinark tilataf eda ‘first pass’ ter nayn rolat deso.