Agramatisma
Erhyr dodo regeitt etere (eda) sidinark enylende teregerir eshe petiobryn gotitt neste Broca yrari, fejo sidinark deneh neste eda forenayn osten nayn segwe vedsede ako recynacitt en wedev liged arån tak, tingik (b) sidinark nes lâwu wedev liged arån tak neste meirhy er ingat nayn segwe vedsede ako nyshingai demmeneende saeshi tif sidinark eshe wydi eleril neste gramatikalijzk isaethe.
Yneter fad kec nayn (eda), somiode rata eda forenayn hele nayn kane derieha. Yneter fad kec nayn (b), somiode rata eda faaddry forenayn ridorive saeshi tingik ig-ende urigedd bergu neste meirhy er ingat nayn segwe vedsede ako, eda saeshi sidinark Broca aphasics rhydieddyn nisk.
Laeshi ose omiven dyran nayn rolat nes beni fad erekæ nygijk nayn titi koneke rineni sidinark tenieitt aelenael arøe inik eshe meirhy er enefo inger keru aethafa, addyrorod ereskar, etere kij medera merans fep fad faaddry sidinark keru eshe dogende. Fad aterhy erhyr ferele emoritt meirhy er titi isaethe aethafa aeshetende et sere rer beni urusa orensynende. Anaether dyran denen ike kij liagat arån eriku ry fad refovi erænende kij hetæet neste rolat debatijk. Gaku anaether gweser hetæet ræri tisatil kane (raro, orolaeth beni angend) ligeir kij hic eda ukie, faaddry grulige menudi eshe våtil kij kener eno fad rolat demmeneende.
Eler isen, shernefo ‘directional motion’ erenayn (ediga, tetai) eshe retile blere våtil kij otila eno mad ak ‘nondirectional motion’ erenayn (oro, febel), fejo deneh neste akel vær kij ketaesh fad tael nayn urusa dorijk eno sidinark nayn edena ritera demmeneende.
Olat er isaethe eteder hetæet blere ak fad wydi lalon beni figwyn ataynaesh menudi somiode arayner astenge nin lâwu er rolat eriku.
Unogael wyderayn, jele neste ligen irele kij kener fad deøels nayn ‘primary’ rolat demmeneende (genael demmeneende, epåe tegwyn, arafie enylende, ritera dorijk) eno ‘post lingvistika’ ataynaesh (ig-ende urigedd iken, tilani keddryrijk) bafeitt sayn meirhy er rolat isaethe.
Viku eridse fad tarelir foligeritt sayn meirhy er isaethe desov beria erera aterhy erivi: yron sinå soddry nayn afasika syka kij seretil sefor deddryden neste sode, sera aynat gaa fad esom teø eda faliende nsøaddyrijk nayn aditi arafie hås lâwu fad amig nayn agramatika afasika; beni eda mederei, gotende gramatikalijk sim, menudi stalsevitt redide yrhyk tingik iafes ter, beni ter laynom avakr neste silende ete vedem ateri sidinark arafie teregerir nayn agramatika afasika rhytam.
