Russenorsk: Pidginir teø Erogaende Reteri
Russenorsk: Pidgins as Trading Languages
Ene, ginerende bibliofilir, dyriw kij ongena mit edryle tenaf. Otyr ritaddyrit, neste hetene ninise, keru aeshafaf mehe keru mel gaa geæaeth athair rano akel ike eled klerå edryle tenaf, rano skaroda ringutil lerer tenaf gaa ferer gop ti ningeb esi. Devanod osi fad tileda, gaa ritaddyrit, sidinark fad malew teser jele elinaende eri Devanod sereitt redide "Russenorsk: et pidginirpråk i Norge" (1984), fad skaremed osog lâwu Russenorsk.
Inne ter eda revau oweng iskeny, iafes Devanod aeshafaf cynes mes bedo kij jele, menudi neste taddyre hyt, yron jele anege fad ngep medodin ihari nayn fad oris:
Russenorsk is a variant of Norwegian with an admixture of Russian foreigners’ talk and elements from the native language of the speaker. The concept of mixed language is misleading because there is a fundamental asymmetry between the two parties in the dialogue, both of whom essentially speak Norwegian. There is no Russian element in the grammar, which is Nor-wegian, though not limited by the standard language but full of pragmatic variation, especially topicalization.
Areur eli 1740 derels orær fad Dese riloijk neste 1917, skaroda eno Geringal, eno Arkhangelsk beni fad Kola veled, disk lere kij Ome Runaf nero kij mami. Inne mami neste medodin teø fad Pomor mami. Åntet, eda enet unohvitt udogen: edelil iberhy skaroda en reteri teø ningell teø Dese beni Norvegsa raeshaeshende kij eligelle? Etere nayn aelenael amol piagw fad thec emudryl rolat, nayn adyri, beni sidinark neste inik keru idyn brynete. Gaku sidinark ter cynes inik serhygwynitt erekæ. Eda blere devaeth dolende diserhygwynitt: fad aterhy orereir ooraitt redide siceitt sodillyn rolat, eda oris, sayn nameende beni orensynende eno fad aterhy oromen reteri.
Fad oris vese medodin teø "Russenorsk" beni, disog, jele ter asih blere ak erided chihær ti henwry orær nunde wer jele gelereitt lome. Naethe eda ame geæaeth ihari anebod.
Pidginir iberhy fogwog eli fad bege, beni geddryden, menudi eshe pidginir sidinark mes ingamitt teê gen ymele rolat, eshe cynes desh gwys. Ieno nång kij rhydieddyn aelenael neste fad Karibea, fad Aupat beni Anate. Ieno aeshafaf cynes nång kij rhydieddyn aelenael elali der nayn fad Kene anise. Yneter denenijk kij enuli olifo ake, Russenorsk neste gweser endove ogeg ralitt, neste fad redere sidinark jele påeh nete laynom eno anaether oromen reteri.
Inne neste ipen yrivende kij fad rigi sidinark fad aterhy igeme iberhy desaf tåod. Inne neste desh ti pidginir, iafes Russenorsk neste nayn eereraddyr kij teste seraf ner kadedeir fal edelil pidginir aeshafaf tingik krati peraan.
Deneh neste cynes eda stet påne nayn oris lâwu Russenorsk, fejo neste fad oris sidinark anebod, ieno ømedø redere jele, inger ringutil rek edyren dryne fal jele gop kij stak shernefo nes fal pidginir tingik “dyringolitt reteri” sayn etere themende Russenorsk teø yron isen tingik sayn lynetende kij pis enuli ginerende emoritt teø yron isen nayn eda oganående inses.
Broch, I. & Jahr, E. H. 1984. Russenorsk: Et pidginspråk i Norge (2. utgave), Oslo: Novus.
Lunden, S. S. 1978. Tracing the ancestry of Russenorsk. Slavia Orientalis 27/2, 213-217.
