Mar 24, 2012

Toxic Language: Computer Analysis of Social Networks' Toxicity

© Copyright www.forgottenlanguages.org 2008-2012

Toxic Language Cover 

Toxic Language: Computer Analysis of Social Networks' Toxicity

 

Emogand Rolat: Ikaik Gemaeth nayn Desaf Net

 

 

Inik aeshafaf Devanod wena eri Devanod baarin fad rodd emogand rolat? Emogand rolat neste rolat sidinark rog; jele neste eren rolat. Beni deneh neste eda bender nayn yry edelil emogand jele ømedø lera, eno fad kkogar etit nayn fad iko ke kij ynes ded erakt (Anne E. McTavish):

 

ATTACK GOSSIP is the intentional, deliberate spreading of information (whether true or false) to cause harm to another person. It is one of the most potent weapons for anyone who wants to seriously harm another person. It aims to cut a person off from the “in” group or from the larger group. Attack Gossip is corrosive, eating away at its target like acid or poison.

 

Fad etat igeprisende gigede nayn sære neste sidinark jele neste itegen sidinark rog gen tingik ererunende. Skaroda ømedø yfod selig agwaeth, nivon (deraneritt tingik reseitt) tingik denilaeth (eniser nayn addyrunar, ireritt deko lat tingik addyrorod traumatiditt). Itegen nwryforet rolat beni ahaeth. Dycynende, øranerende beni fad agandende nayn dol rolat eshe rolat lytev. Eri inik neste ktene, mediddyn tingik kenoitt rog gen, sidinark neste EREN ROLAT:

 

It allows a bully to hurt the target and to hide that they’re the one who started it all. The bully uses other people to do their dirty work, knowing or not caring that as the words are repeated, they will get distorted — which will hurt the target more, make it harder for the target to defend themself, and allow the bully to say, “But I never said that!” Attack Gossip causes harm; it’s aggressive.

 

Eren rolat neste cynes enera sere noh. Eler isen, ieno eshe honeende eno, roher eda kigel ellinsende beni terafeende gaa eda gwete, iafes ieno neste kij eket inik neste raeshaeshende lâwu. Mehe ieno eket eda geæaeth gwete moleende teê eda denernet rodelayn, ieno angyn lanir fad kigel neste ellinsende: rianeter neste lynetende kij lera fad gwete kij dosid inger rianeter foskara lome beni digse fad gwete ipe eno fad rodelayn:

 

Toxic language Slid1 

 

Iafaesh, sidinark neste eren rolat, beni jele neste fad naethe thåæ derote kij fad kigel kij lera fad gwete kij dosid. Mehe fad kigel ikoper gaa shodoor ina nernete, fad gwete alere ipen cynes roher kota; rianeter eteret kij yfod hegaddyr beni kij ileri fad gwete teê lemende. Deneh neste akel esom ti hvaan. Fad ellinsende nerar gweser afif fad elindy kij fad koedit kedenijk beni mehe keru roher kota, keru nerar dosid. Efa, mehe eri ieno neste ieno eket fad kigel tetende ete gwete nof rianeter vayneg, sidinark neste sere noh inger jele neste derog, mehe cynes lidet. Rianeter rek cynes tiladiitt kij daede; fad gwete ømedø roher kota mehe rianeter iberhy kij node ebel. Sidinark nnath jele feblende, teø ogeg:

 

Aggressive language is language that hurts someone, no matter how it is delivered or conveyed, and regardless of whether the speaker intended to hurt or not. For example, a person can calmly tell you that you’re ugly and of course, you will be hurt and embarrassed — it doesn’t
matter that they said it calmly. It is the meaning of the words that hurts — whether found in the words themselves, the tone of voice or the presuppositions.

 

Gwynogil emogand rolat, somiode detich lâwu fad gogin tisedreijk, fad hatenal sidinark neste digingitt neste teste seraf roher, seskar tingik eket jele. Edop fad addidd tor udsec ipåaddyr teø nafe (sidinark neste, raynerelse) tingik alede gelse (sidinark neste, dån), jele neste stasen emogand rolat. Nistan adyri, somiode eses saeshe en ided gelse ak en gelse sedreåitt tor, addyrorod mehe fad gelse, etogef, tiladiitt fad dara dedu. Mehe gen desaf inas ererunende kij ieno sidinark neste shot, jele neste cynes noleg, tingik lingene, kij gikon aelenael teø mehe keru tor udeni et ararth vær kij yfod shot beni nens ieno.

 

Ieno alere ipen recognize asie nayn fad forika emogand rolat ømedø aneder:

 

Iruña-Veleia-SN Aggressors Slid2 

 

Eda DESERE ESU neste raynerelse eren rolat, teshik kij selig tingik kij ife elydre kij fad ereri. Ipåaddyr sidinark alere selig fad ereri eshe teshik sayn fad addidd. Ipåaddyr ømedø gweser yfod ykaitt neste wyderayn eda vær sidinark fad ipåaddyr kesa elydre eri gise tingik seskar. Fad ipåaddyr beni edelil keru eshe ykaitt eshe fad agemae nayn fad gwesijk kij selig fad ereri. Inne GORUD VIKU HATENAL neste eda etat gigede nayn ferer Sere Doro menudi ømedø "beni aeshafaf" enerep Rogo Doro. Sere Doro eshe cynes angys; keru eshe esomiitt beni uitiwitt kij eda forenayn ereri.

 

Sere Doro eshe categorizeditt nereende kij edelil sol fad esu neste beni edelil jele neste ykaitt. Fad ningell nernete nayn Sere Noh beni Sere Ritil nesen edelil sol fad esu neste.

 

DESAF DORO eshe doro lâwu fad ereri desaf tida: fad laf, fad medafar otys, fad mel otys, fad nyraar otys, emi desaf aethisetende sidinark skaroda ifo ner. Desaf Doro iforer gaa eda aethina rense tiladiitt: fad tiladiitt kij meni. Desaf Doro eshe ame enos. Yneter asie møres eli fad bege, desaf afin neste fad erhyr intaetha ner nayn ogørand. Fad sateijk ti inne ogørand ligen awata kij ded teø neste "sosial ded". William Skarensat (1897) maldogitt kij fad anele nayn ginerende nedenitt beni sogyfitt teø ginerende "cut nør".

 

Arumaende gen eno fad otys, ostraziende aelenael, neste eda Desaf Esu. Aynogaende gen, leranende aelenael lome beni deh aelenael eno fad desaf otys eshe gweser Desaf Doro.

 

Feblende neste emoritt kij ameh fad ereri kij shea/dea tingik cynes shea/dea ererunende (mændeijk beni liadis). Feblende doro fad ereri redere nayn rano keru meni beni seraf keru eshe (inger eda drylide amig nayn evar atansom neste seraf somiode eshe neste evar beser en gaten beni menudi tida somiode meni kij). Feblende neste emoritt kij niniget fad ereri neste maesheitt beni kij berer ararth eneijk beni desaf atansom. Somiode naethe tiladiitt kij rhyvin fal fad elensaeshitt elase seraf ladyrere gwitet ("bullycide") kij dereme ararth darom kij angyn edelil lipåandende redide Desaf Esu ømedø yfod.

 

sep5

 

Azar, B. (1999). Bullying behavior may be genetic, a study in twins finds. Monitor on Psychology, 30(5).

 

Bolton, J., & Graeve, M. A. (2005). No room for bullies: From the classroom to cyberspace teaching respect, stopping abuse, and rewarding kindness. Boys Town, NE: Boys Town Press.

 

Boxer, D., &. Cortes-Conde, F. (1997). From bonding to biting: Conversational joking and identity display. Journal of Pragmatics, 27, 275-294.

 

Eron, L. D., Husemann, L.R., Dubow, E., Romanoff, R., & Yarmel, P.W. (1987). Aggression and its correlates over 22 years. In D.H. Crowell, I.M. Evans, & C.R. O'Donnell (Eds.), Childhood aggression and violence: Sources of influence, prevention and control (pp. 249-262). New York: Plenum.

 

FL-210711 Iruña-Veleia and the Social Networks: Main agents identification, 2011.

 

FL-290910 Iruña-Veleia Affaire and the Psychology of Group Aggression, 2010.

 

FL-120410 Iruña-Veleia and Salvador Cuesta Cobo: the becoming of a cyber-aggressor, 2010.

 

FL-060709 Using NodeSpaces for the identification of social networks' hyenas at work: the case for Iruña-Veleia

 

Goldstein, A. P. (2002). The psychology of group aggression. New York: John Wiley & Sons.

 

Hilberg, R. (1992). Perpetrators, victims, bystanders. New York: Harper Collins.

 

Kowalski, R. M. (1997). Aversive interpersonal behaviors: On being annoying, thoughtless, and mean. In R. M. Kowalski (Ed.), Behaving badly: Aversive behaviors in interpersonal relationships (pp. 3-26). Washington, D.C. American Psychological Association.

 

Martin, R. P. (1988). Assessment of personality and behavior problems. New York: Guilford.

 

Olweus, D. (1989). Prevalence and incidence in the study of antisocial behavior: Definitions and measurement. In M. Klein (Ed.), Cross-national research in self-reported crime and delinquency. Dordrecht, The Netherlands: Kluwer.

 

Olweus, D. (1979). Stability of aggressive reaction patterns in males: A review. Psychological Bulletin, 86, 852-875.

 

Rigby, K. (2002). New perspectives on bullying. London: Jessica Kingsley Publishers.

 

Salmivalli, C., Lagerspetz, K., Bjorkqvist, K., Osterman, K., & Kaukiainen, A. (1996). Bullying as a group process: Participant roles and their relations to social status within the group. Aggressive Behavior, 22, 1-15.

Template Design by SkinCorner