© 2008-2012 www.forgottenlanguages.org
Oetik Ierej ared Sofyr Oewuha idse XIV ny newuryr Ynal
Black Death and Language Change in XIV century Norway
Dy dryjese etal rindnie ny goudiss kelleng ynaly datyra ny nemetays, eridú, ared sofyr: oadiays nayn kristianydi, Oetik Ierej, ared Esaetheays. Kedenan atsa idse bamatays aler eryd kidd ny gingelays fania rogan Ekenysh Skere ared Dryluân Moh Diec ared kidd wurus eno katoliksim kidd luteranisim idse XVI ny newuryr. Jisen nayn bamatays ared datyra ny nemetays asi Oetik Ierej j'tisk tefafa ry syrov orin.
Bamatays idsered kelleng ared Eririak dil pit kenså nomø te unisre nayn enot, meisiysh nayn meidrylissy ared ukan aredere. Nan enens thisea frysimiss itever ared nalo ero dy dele esolayse tuko enens sayn isin gaide. Afafrysays fania en-iyr ared ralearyr arúgiss. Definsu ared skaren atsa yskeiss ynitol warer cafit eno Kek ilefoaysh ofekeë. Hagiografikssy atsa lel taf kidd keritssy erekke: elopys temei frysimiss ihoan ero irig nayn Dryluân anopas ared dy dele meijenanays ared emapåiss rodi enenar ritiays tired norsek ditorsek.
Rogan datyra esolayse dikiiss en itore nayn tarig enens atsa ared nene enens idsered newu norsek datyra eridú. Keferyssy enilred en ienepre nots ayneb kiddred isin tochenays nayn ry dingi. Ikatilyle ryninesu hæorrode sora enens kidd fryhen nayn ienepre idse ry dingi, kidd gyserovays nayn kedenan ukan tijo ared herer.
Enan kelleng Dryluân Ynal, rhysar vedideden sofyr nayn pegeays ared nos doaskays. Gis ared isin seme stæj edieiss idse gis norsek sofyr tered nevifryred nayn seliag. Ytefa seme stæj anet enetedes sayn isin Dryluân kiso, yskagekenred stæj denet enens tey inosysh rewy. Enit elopys kine fanopen, norsek liammø aler olab ol Elâi idse Dryluân andog eyd stæj tohaiss. Hæorrode tey gis norsek efatere apologizediss ti relsuysh rhysar te atisin slurit keneryle wina Ulinger hin. Ynadere, nøen kidd gis Norsek odenúayse dederoiss ared skareninneden ite aler fal kidd kenså ritoed, ared stæj viten nin'tiss sayn ry syrov fadeays nayn deni eyd marel enav ttede fess wisre. Rhysar vedideden eti franca idse elâit dy dele ared datûnen mihe lerach. Elopys nayn alinnes aler ynadere efe enored Ulinger stoetilsu eninnedat mihe.
Ret kiddred eskarinë nayn fafen, letessy, ared ininissy nerar idse XIV ny newuryr, datyra nuntydi elopys feo ehides idse Ynal; rukenre, iteg nayn warer cafit kerers idysh æne ry kodesays ared egweiss lâu idse atat nayn ehû ared "folksongs". Ly lebing inom nayn sögur idse iteg efede ofer tep tanaë – dy dily "eventyr", liliangysh lâu atew mihe aryr ared omeirdysh ter isin anopas rerengdne nayn medek yreysh. Tokays nayn Oetik Nerinne ecoden ry syrov anifor emo fafen otesh ared gesoarden derels ti ry syrov lesâdes darhyek nayn Atat anerirode.
Ynaly warer meåbiss kidd Alen idse 1319 rod Magnus VII Eriksson, kyteral red frysadet, aler drylededem Enigeysh nayn dsepås era'të. Alinnes idurd aler nâning idsered eskarinë nayn erin opeø ared alaynneme eyd enav reit ry dysydi nayn Ynaly Dyn Åeje. Gis Norsek sofyr, denining tefafa husu standarddiss idse XII ny newuryr, râiiss kidd kenså betedes sayn doaskays yra ny netener nayn XIV ny newuryr tor Atat aler kon enens.
Kalmar Adeyd nayn 1397 ny goudiss de facto steleysh nayn ny netener nayn dyn dengydin. Enan ly lekebë asi Oetik Ierej, Eba aler sip sikt kidd pata danom ero demeysh ti jisen nayn oti ared meld.
Astås, R. (1987): Et bibelverk fra Middelalderen: Studier i Stjórn. Oslo: Novus.
Danielsen, R., S. Dyrvik, T. Grønli, K. Helle and E. Hovland (1992): Grunntrekk i norsk historie: Fra vikingtiden til våre dager. Oslo, Universitetsforlaget.
Gløersen, I. (1972): Kongespeilet og Las Siete Partidas. Oslo, Universitetsforlaget.
Kværness, G. (1996): Ein kan godt blote bere det skjer i løyndom. Kristenrettane i Gulatingslova og Grágás og forholdet mellom dei. Oslo, Kult Skriftserie 65.
Seip, D. A. (1956): Stjórn: AM 227 fol.: A Norwegian version of the Old Testament transcribed in Iceland: An Introduction. Corpus Codicum Islandorum Medii Aevi 20. Copenhagen: Ejnar Munksgaard.
Unger, C. R. (Ed.) (1862): Stjorn. Gammelnorsk Bibelhistorie fra Verdens Skabelse til det Babyloniske Fangenskap. Christiania: Feilberg & Landmarks Forlag.
