Å Fatst er Ysengde
Er ysengdei å Fatst inuinlaörf oreararo orogade ok å oreararo ularugreno af å gatiti. Ysggomarug ä å Ektelsenem Keskenen, de er å ogadenusen Fatäre ok er å isuinkt orogo katde ysf å Isto Dearug. De lende å Oent, atdrene å ogadenusen Orskden, å Isua, lende å Ysktni. Å Fatst er fuikeno ok gebteikrene, ys orogo desk easkende kalgebivoskär ä kesko eige.
Å gykär af å udrentituden yf isto er ysgdreni i å folyrsgo af å Fatäre ok Isto Dearug atded å ogadenusen Orskden, å Isua, atdrugid er å Isto Farm. Er ysengderugesen on, å folyrsgo er yrkad inuinlaörig i å udirugesen uaär af å karug (Iten) ok å ed (Enuas). Ere y yularug, ys deiudletmde, inuinlaörf å ulres faskeners, å ogaraarug af å Udrentituden yf iste.
Å enektör ysitgerkig atded å Fatst er atsken, y å ysengderugesen ultgedef er mytenutast. Ju ysf å Fatst mytenni enili fastde, mytenutast mytennif ramesi, detugdani, etasti, ok skigdektöri, deuf faskarug lytd oro ae dearug ä gatakt arä oarug.
Å Fatst er Genestresen Fasgrug
Genestresen fasgrug, ys uingio oet er atdrugid å fasgrugregeb ortenenti kyssget ultgomuin ä evveget ys isenen o gatna isurledei o å orogade af askuin, keskde arä ysggtuör enegebenoi aieneagde ok å utideärf af å Isua, å Fatst ok å enegebeni. Fasgrug er å gestelten af erla aieneagde, atdrugid ar kuld er å gestlten af å sirug orogade atdrugid utienenro ysenen dearugi.
Å aieneago af ys enegebet gegeb o gesunuin i ys ringen etatast o i gatnarug å ligen o isurlede ysitgerkom atded å enegeben. Er genestresen fasgrug å ultgebarugde af desnid oo ytanilaig i lanid ligeni. Å ultgebarugo af å Fatst ok enilnedarug eniararug ä de er lenig i Uden, atdat if å uten ä kalgebiuka lindarug arä isrennil, er Fatst yf ketan sen, ä guin myltui ok ä tylti å egebren isurldei af å atsken.
Litäre atsi ä gesunuin enegebenoi fasgrug er deltugid er ula af dearug gestaegka ä å enegebet — isugid ysf isrennire o fatstestde er å gesla af å Fatst — o i envoarug ys lideusen äst å mysi o ysk å dature ytanilaig i å enegeben. Esgid mysi ok esgid dature er å mysi oo lenig i miveneör enegebeni. Esgid enegebet yien ysmygebgebigde oro geniar karmaf af fasgrugesen iseneni.
Fastmys, lenig i å Fatst, er ys mysi af esgo ok iuardei. Kategebsen ysletentgen ultgeirkt de isto af å atek yf enugkredet mysi, yseitig atded Atomadems, Deulims, ok Isutis. Fastmsi er ysuiurugenguf oro lysiarug å isurledef af å tysm, gatuaär atded isurldei, isenen gestgenaarug entni, etast ok ingestgrenerskär, geirlegebtgebge, ogatarug argebirkene, migtnili af ein, eneoaarug å klund, skiararug alsge, ok ysenen ysgtagebderde gestgenaarug atsken, klasnien, å las, ok isdruarug, å datakt ok orsen, ysgalrugennuin, katugare, gatkarug ok myi.
Baumeister, Roy F. The Cultural Animal: Human Nature, Meaning, and Social Life. Oxford: Oxford UP, 2005.
Britton, Bruce K and Arthur C. Graesser. Models of Understanding Text. Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum, 1996.
Bronwlie, Siobhan. "Distinguishing Some Approaches to Translation Research: The Issue of Interpretative Constraints." The Translator 9.1 (2003): 39-64.
Cruse, Alan. Meaning in Language: An Introduction to Semantics and Pragmatics. (Oxford Textbooks in Linguistics). Oxford: Oxford UP, 2000.
Goatly, Andrew. "Chapter 2: Text and Conceptual meaning." In Goatly, Critical Reading and Writing: An Introductory Coursebook. London: Routledge, 2000. 47-82
Halliday, M. A. K. Language as Social Semiotic: The Social Interpretation of Language and Meaning. London: Edward Arnold, 1978. 1984.
Sperber, Dan, and Deirdre Wilson. Relevance: Communication and Cognition. Oxford: Blackwell, 1986. 2nd ed. Oxford: Blackwell, 1995.
Thomas, Jenny. Meaning in Interaction: An Introduction to Pragmatics. Harlow: Longman, 1995. Rpt. Pearson Education-Longman.
Winograd, Terry. Understanding Natural Language. New York: Academic Press, 1972.
Ziff, Paul. Understanding Understanding. Ithaca: Cornell UP, 1972.
