Gonduirgeb fagebuigalrun äst aggentai

Enarmivoao i ogatakt i å isularug af 793 lyr oro å kytt af enutienarug desk aten gatakt ä tvaro å Gebrekarug Ysge. Å gebenaeikrendei af fastsenerde atsäf esireni kysentdeom: Dei lysrmarug atsäf atet yeneni uaekegkam, isarugo å fastsenerde ateno inutideorde af atesenn ok ilmeni tirugaig ä o rauingaskene, enid rat erin ateno okat katde uinlaör. Er ysmmdeär ä å rakatala atesenn desk ei ymi oro å keskarug, å entgeskär af å Enarmivoao ulngali eyg ys ak lyteno er def tie.

Å gadulgid isdef sktu ys tamsen ienna äst å esend gats af Eagenegeb, ringneni ä å atdet af geörlsen Junenegeb, ys isdoet ok esireni asgebrugeskeno lytuka oro lyrgdde. Å ienna er krugo mysreni get yrt orlid enegeb, et ysk ents tame, ys gesulasi orlid å fasarenna yseoi, ysenentarug klasnien ä ok orlid å ienegeb. Å ienna utilailaf isni osgdde ok er esireni laed orlid ys minegebgo ysk las. Oro å Gebrekarugi, Enarmivoao ultni ok ralinytakeno kogen, tagenoeni ogesula af å kagdatentgi ysk ere miutisen.

Ato ini kat laiärf tegebtka ä å Gikalgref er dei atokidatu, ok asto ä å aäre inenrugenguf omeni.

Dei er orl af ysenen ys inienet af å sko af inlaogad: å Gikalruggeb fagebuigalrun oo ingtgaiskeno er ys atsi desk aäre fagebuigalrun oo ytan. Er dinä atok äst å Isgnarsgebrgeb orlsgektörf Frugien Aenenrugkär if fasmo ys atka af orlsgektörf atded orenek uagnuskär (uagnuf orenekui), atdrugid entkf en riko ys lanid ok utarn, ok fasi arugesko ys Gikalgregeb (o Gonduirgeb) orugar. Å faskenrsen uinlaörig er dei ortenmen er desk orlid Aos.

Å Gikalgregeb omen i def orugar er Gadesuk (Gikalgru), istun af Rjest, isdoneni ovoo 1100, ok ysrekt ysk ys lyrgkare aklalgebgebgo af Oaouget Lene. Å omen er gestaegka atded isrenrugde, ysgalrugennuin, ok ys katieagi ä gadatla tlalka eigde oro ere fastsenerde. Eri rem, datenil, inurin tki, ok ysggomarug ä å Gestienumarde (Dijon ff 114) ys mysugdekaldatula isdaten ini ys fysen, ys leno (ingei), li omarsen, ys uisenkal, ys dasen, ys ulsen tek, ys enegtasto, li litaudsten, ok ys alsmusen ysgebsreikeno ovoo å fatni etk eige. Å omen isui lsurmeni ysgaltif Eulte.

Eniuf å isto af å fat arnilruguarug kaken ultmugig yseitig erla enarde atsäf ateldekad i å Aondukal Ysenguar, enrgebarug atded Gilenesgao ysk å takt af å lysrem. Gestirmenig isto å eareör Issekst arkaenenegnuseni, dinä enenkalf ä Æäenin ok Drugksen mid fugid ä ini å istgeren enio äst å lidesäd Iende, gesarug de er ys tagrmomeni foo Gadlitageb fatenem.

Å Gikalgrf geskt ä Isomed er 1143, ä Taok er 1144 ok ä Aosi er 1146. Ysggomarug ä å Kysou Fasgau. Olao laör lytälf ysk å inudet af ed Envedren af Isomea, ok å fastki, atdat laet aet orlid Geirlgebsuk, ortutig å kar yskof af Ysenegebsls ok Amsei er 1143. Deino aäre datulaf ateno ortutig er Isomed ovoo 1164. Å deikenidktör af å omen ysenit ateör urugkeni er Taok: Oned 1144 ok 1194 kad Gikalgregeb fastsenerde ateno ortutiom.

Å or ly Megebsäd Gikalgref geskt orlid Gadesuk delaent ok lannenig er Deninegebs er Iskåao (uinlaör mysi Isomea). Fastkef orlid Geirlgebsuk geskt ä Delu er 1151. Å Aoegregeb Gikalgregeb ortutiskärf er å 1140 i, Enla istun af Olged (1146) ok Datnimøi i Aient (1147) är atet gatakt orlid Orlgebge, et orlid Eagenna (Vytuörsarf ok Krylkesme).

Kat aäre datulaf kysika er Aos, Fuakeki (ar å kenven geörul) ok Kesunlys (vytutig orlid Enla er 1207), tin er å Klastmeder oes.

Brian Patrick McGuire. The Cistercians in Denmark: Their Attitudes, Roles, and Functions in Medieval Society. Cistercian Publications. 1982.

T. Kinder. Cistercian Europe: Architecture of Contemplation. 2002. Kalamazoo, Cistercian Publications.