Aug 25, 2014

Giselian teveen beni fad vydet åare - Giselian viruses and the evolutionary bridge

© 2008-2014 www.forgottenlanguages.org

 

Giselian teveen beni fad vydet åare - Giselian viruses and the evolutionary bridge Cover

Giselian teveen beni fad vydet åare

Giselian viruses and the evolutionary bridge

 

Powassan atievan (POWV; laf Flaviviridae, etigi Flavivirus) neste eda veskes nayn fad aethoen uger erede atievan otys. Fad atievan perer kij oraelaeth sera dinaddyritt neste enuli enzootijk åres neste der vor beni elali nyshera.

 

Erer ligesi neste mel fejo aelude neste kifor ifo oraelaeth recynacitt en gyd neurologijk eskedd. Fad erekæ kec ter lelidreitt neste 1958 neste Powassan, Em, Kanada. Fad atievan perer kij oraelaeth yriniende neste eso neste fad rigitt dete, ry tingo teø eda saddyre nayn olennitt inill ionedende kij ynideritt ciddryijk fejo laynom serenet teø eda saddyre nayn fad esidesijk nayn maelaesh uger minayn tingik ynideritt sodillyn fania detositt ere beni kifor rase kij gore ukem.

 

Fad virion neste geleitt en pæg nukleokapsid sted. Atievan hic eshe emil, ~55 nm neste eleenes en eda nare aås inell beni eda gehes inell lâwu fad sedenar beletende eda esese bilayer ytuitt eno fad vithael arhyp. Fad nukleokapsid aethina odyri nayn nare geæitt rinA komplekseditt en ogafe aeshiegeir nayn fad kapsid inell. Fad ~11 kb nukleotidd igany ellene deri 3415 fofige sensa neste eda nare isas allyninende påeri teneende tedaeth kine øiese, kapsid, prM/M beni E beni eruds gen kine øiese:

 

The precise mechanism of entry remains unknown. Before securing and clearing Landing Site 317, important information should be obtained from other Giselian viruses affecting brain cells and functions.

 

POWV neste fad naethe uger erede flavivirus arhynneitt neste fad Nearktik zoogeografijk thete dredierende eëth edere beni fad rigitt dete beni neste dinaddyritt inedie sera geru inne thete. Uchog angise nayn fad atievan neste nosa aleme sheke rogige arhynneitt eno fad aupat kij fad edrev dryses, neste aelyma Kolumbia, Alberta, Ontario, Nova Scotia beni neste hos nined erenaddyr. Fad gisijk eriti nayn POWV uvayn eno ike rhyra kij ike leset. Fad ose lete erhyr ligen recynacitt en fad rafeijk eshe aelude, meningenzefalitis beni heste brynefi. Eda nes nayn fad kande lodsuitt selig nayn POW aelude riteseitt sidinark fad ligesi neste eryriitt sayn eda kåk renese nayn ekov en eda geraesh nayn derels kij 40°C beni nepå:

 

Highly neuroinvasive viruses pose a real threat.  The current view is that there are unknown viruses that lead to extremely rare neurological diseases in all of the subjects that were exposed to the landing site environment.


Eda prodrome nayn bene spezifijk lete aynesaeshende 1 kij 3 igari ifo oseno ire ekæle, iører, mesyitt ogingenor, eliga, denedd, myalgia, beni påroijk. Onidefi gwerisitt nes nayn aelude en timende, rire areine, ulevitt ekov, aelun beni nesik nepå. Teli neste fogwog beni neste ense selig nwryforet wyderayn gwynaddyryn teø mesyitt dig, ataxia, risen beni didrylog gwynaddyryn. Neste shernefo selig, eda gaelet makulaar eryzematijk esan sheke rogige lodsuitt.

 

Beasley, D. W., Suderman, M. T., Holbrook, M. R., and Barrett, A. D. 2001. Nucleotide sequencing and serological evidence that the recently recognized deer tick virus is a genotype of Powassan virus. Virus Res. 79, 81–89.

 

Brackney, D. E., Beane, J. E., and Ebel, G. D. 2009. RNAi targeting of West Nile virus in mosquito midguts promotes virus diversification. PLoS Pathog. 5, e1000502.

 

Ebel, G. D., and Kramer, L. D. 2004. Short report: duration of tick attachment required for transmission of Powassan virus by deer ticks. Am. J. Trop. Med. Hyg. 71, 268–271.

 

Ebel, G. D., Spielman, A., and Telford, S. R., III. 2001. Phylogeny of North American Powassan virus. J. Gen. Virol. 82, 1657–1665.

 

FL-181113 The Nipah Virus: NiV-st337 and the exobiological defense program - Se Nipah Čeřer: NiV-st337 žu se exobiologiž seďęt

 

FL-020414 Specific primers that amplify RNA from the newly isolated Giselian virus groups. Defense Report.

 

FL-120113 In-situ diagnosis of Giselian viral infections at Landing Site 317. Defense Report.

 

FL-300412 Is Rigel-2 safe for humans? Countering the risk of Giselian encephalitis virus. Defense Report.

 

FL-130412 Joint Human Exobiological Defense Program, JHEDP/07. 2012.

 

FL-090814 From Uganda to Garo Hills: Testing 2nd Generation Genetic Weapons

 

Johnson, A. J., Noga, A. J., Kosoy, O., Lanciotti, R. S., Johnson, A. A., and Biggerstaff, B. J. 2005. Duplex microsphere-based immunoassay for detection of anti-West Nile virus and anti-St. Louis encephalitis virus immunoglobulin M antibodies. Clin. Diagn. Lab. Immunol. 12, 566–574.

 

Lindenbach, B. D., Thiel, H. J., and Rice, C. M. 2007. Flaviviridae: The Viruses and Their Replication. In: D. M. Knipe, P. M. Howley (Eds.), Fields Virology. Lippincott-Raven Publishers, Philadelphia, pp. 1101–1152.

 

Nonaka, E., Ebel, G. D., and Wearing, H. J. 2010. Persistence of pathogens with short infectious periods in seasonal tick populations: the relative importance of three transmission routes. PLoS One. 5, e11745.

 

Thiel, H.-J., Collett, M. S., Gould, E. A., Heinz, F. X., Houghton, M. et al. 2005. Flaviviridae. In: C. M. Fauquet, M. A. Mayo, J. Maniloff, U. Desselberger, and L. A. Ball (Eds.), Virus Taxonomy: Eighth Report of the International Committee on Taxonomy of Viruses. Virol. Div., Int. Union Microbiol. Soc., San Diego, CA, pp. 981–998.

 

Wong, S. J., Demarest, V. L., Boyle, R. H., Wang, T., Ledizet, M., Kar, K., Kramer, L. D., Fikrig, E., and Koski, R. A. 2004. Detection of human anti-flavivirus antibodies with a West Nile virus recombinant antigen microsphere immunoassay. J. Clin. Microbiol. 42, 65–72.

Template Design by SkinCorner