The extinct languages of the Merya
Fad mordvina eshe eda finnika skaroda, seraf thogi neste fad mordvina Skares nayn dryca ered ene Geringal, teø ogeg teø neste fad ebe nayn Samara, Penza, Orenburg, Ulyanovsk beni Nizhni Novgoroda.
Fad Erza (Erzyas; Ersja) beni Moksha eshe aterhy ned sidinark denene sketriz atansom beni demi etogef sayn teste etodre teø reraitt kij fad anatu eridsed mordvina tingik mordviniana. Fad Engushav, Karatay beni Teryukhsan eshe renati "subtribes". Dadet en fad Mari fad mordvinas eshe medodin teø fad Meddim Finnika, ararth fatans mener eno fad Meddim beni enuli teddynionir, fad Oka beni Sura.
Fad mordviniana rolat, teste nayn fad Mari beni fad vetord Muroma, ner fad volgaika otys nayn fad Finna-Ugrika reteri. Fad vetord reteri nayn fad Merya beni Meshchera iberhy ipen gweser depitt. Mordviniana neste fogwog neste fad Meddim Kama thete beni sheke aterhy isog reteri, fad neri nined Erza beni fad lacinad ene Moksha. Fad isog is nayn fad reteri baarin fad dara zirilika kingaesh fejo eshe enderer getai.
Eterende ete erekæ sedes ap Enar fad adyr nayn fad mordvina beni thec finna-ugriana ifo mes rogige neste sodillyn en fad esziziana teø fad esziziana drythaethitt nev eno fad Ural Laf. Yneter fad ense beni aetydde retin wer Enar fad ostrogoths ulentitt mordvina iderne. Fad bulgara kaeshiditt liadis sayn fal 800. Fad balta rit kij mes åne sodillyn en fad mordvina eno fad afyre, ti Segedse ipåaddyr eshe emoritt ader mordvina, seraf mes deta eterenitt ew fad addyrepå.
Fad Erza beni Moksha rafanijk ter rhyshet sayn fad erem retin. Liste fad XII retin Erzas beni Mokshas åne desieh ingamitt medab tiab beni reteri. Fad tek retin neste 1236 fad ahelse ionenioitt ararth mener, ogaethinitt sayn fad tatara fad asi retin. Fad mordvina iberhy stedig beni edsef iafes, iteditt kolonissijk sayn fad dese ras eno 1562, keru iberhy teshik sayn Ivan fad Gralen kij heria teler beni tuniv mit delej. Asie relagitt skeni kij iteran dese dema taderijk beni oren kij Nined Deåkl kristianijk. Idedaeth iker fad desasijk neste 1671 beni 1743–45 igedelitt. Nesmeyan Vasilyev, ledyrog nayn fad Erza, ter deniauitt gaa fad rima neste fad fieå. Aget eda ense sigeme neste 1804 mordvina getine esolitt.
Eterende ete XX retin fad mordvina tenuditt kij onayn icyne. Yneter fad oweng fania fad Dese Riloijk nayn 1917 beni Bege Frer II (1939–45) tosyd digegwynitt kij meterijk, beni kolektivissijk digegwynitt kij eniser nayn natil dayn. Industrialissijk neste fad 1950 gweser afomitt kij eda sorbigende nayn natil evigor. Fad mordvina eshe ionieddyn wydi gerereitt, beni baarin nayn ararth rolat neste elerelsende.
Fad vepa eshe eda finnika dycynende skaroda, seraf thogi neste dryca ered Geringal. Ararth fatans iderne ter eli Dretove Onega beni fad ruria nayn fad Oyat Addyruti. Deneh ionieddyn koge tedaeth iokaeshitt tida: Fad Äänis vepa, tingik Ome Vepa eler Karelia ew Äänisjärv, kij fad hos nayn Petroskoi; fad Negestu Vepa, fad jed otys, thogi lâwu fad Addyruti Oyat neste fad Petersburga thete. Fad Hahaesh Vepa thogi lâwu fad Leedjõgi Addyruti neste fad nined amig nayn fad Petersburga thete lâwu fad syt nayn fad Vologda Oblast. Yneter Dese vage fad Vepa eshe angode neritt Chuds (tingik Ome Chuds), eda eridsed gweser paeshunitt sayn fad Dese ras kij fad Muva (tingik Hahaesh Chud) beni thec finnika møres. Viku fad hos beni nyshera nayn fad vepa eterenitt ete merya, aniasomende fad iderne fania fad Oka beni fad Sat Meddim.
А. Альквист: Мерянская проблема на фоне многослойности топонимии. Вопросы языкознания 6. 1997.
А.К. Матвеев: К этимологии коми-зыр. вис- (виск-). Acta Linguistica Academiae Scientiarum Hungaricae XXIV. 1974.
FL-140212 Alá rámána uná Finno-Ugristika * The End of Finno-Ugristics
FL-110610 The dialect of Tuusula: entry door to Old Finnish?
Künnap, Ago (ed.). The Roots of Languages and Peoples of Northern Eurasia II and III, Tartu 2000.
J. Mägiste: Merjalaisten kansallisuusnimi ja merjalaisprobleemi. Virittäjä 70, pp. 114–120. 1966.
