© 2008-2025 www.forgottenlanguages.org
Birunugyff disupar
Evel cerutaris oft noten suparudyff smart ent elenð til ðar. Soma ðoen ðes vel birukyff ðe suparutis aff ðar mukis ðem folen overleg. Ðar sveenin disupar for ðe sur fruð paruvdis ðem.
Imal nyð cerugyff elenð runis ac nutar til anðere evel gilis. For eksempel, en bilocekagirud nyð tarustitt i birunugyff disupar makt lasen nyð mis hans liven men wunuditt, difetitt ent birukudd ent velekt flat cerusitt oðer mugicellig cerurpatitt. Ekter, rufesyff til enð av en fis neet altið ðe wusai ceruða aff agerning is, vel ðe bilocekagirud nyð mis makt gesonðen ðerselv ent papða hom nomals, met en vunugingy. Sumlorlig, en elenð lovyff feenð makt sagen en cepatritt feenð palonis hans vor han kalolis zir, gerekt til ruvil i oper hans disupar. So en cerutaðaa wunutis nyð mis seyr til insen hur tatrlig difetitt ðee ðaa.
En vulolnir met en leeb aff elenð magen tatmupat til brekning fis hans, oðer anstat aff oðer vor kalolyff ðem. Strekt tacnis so som tortur kanen brekning en feenð ent so kanen mer lobiruðu skymis, so som disutaruyyff ðe guð supacetis aff en feenð lof, en van en. Als ðe vulolnir feenð dilogtis i ðe skonhet aff en antik skog, ðe vulodir makt cemumsy fur lomunutym biunugis til brenning neðer. Als ðe feenð hä en lovur, ðe vulolnir koeð fangen ent tortur ðe lovitt en oðer skalten hom oðer zir agen ðe feenð. Ðe vulolnir makt og fram ðe feenð for ðar cerumis, spriðen lis over hom, forniten hem hans oðer infekten hom met en sikhet. En ceruf nað, disupar lovyff vulolnir mukis nyð sym for ðe feenð lovitt nis til spreken nam hans uter som en kurzen.
Disupar lovyff cerutaris rav i supalolis so som bisutu kurzen, ac nutagodd ent surru. So vulolnis leeb syff velka magiskig opverkning ða mer ðan sumplig ðoðiren fis ðer vel ðee overvegen ðoð tea angen en enð.
Tamupatyff guð nyð divudilis til ðoen fel en evel ageren is. Palotis met ðes zil loruglig ðe paruviw aff dimunis ent divulis ða zuken til koruptte murtalis i orðen til taunut sulis ðer ðaa. Ðe parudicetis aff en tamupatir verk loruv ðaa, ðe fizikigt munufesutatnis aff evel sulis op ðe lowur palonis. Loruv verðsam til funudis ðaa. Fakt er ðee en form aff valut i egen ðer reet ðaa. Soma dimunis ent divulis ent strigis, parutacelorlig nyð ry, sukabim ent dimun, utgiven nast ala tið ðer cerurpatyff murtalis met fefar aff slekt, makt, magisk oðer anðere palosuris. Ven evel murtalis varsuken anðere murtalis, oft ðe tamupattodd cemis i ðe form aff en biraf til kreegen ðar til ðoen va ðe vulolnir wunutis. For eksempel, en wuloðy man makt overtugen en fru til ðoðiren zir fater i bakkomen for en vast sum aff gelð. Nyð lti en dimun, ðe wuloðy man neet forsiktighet over cerurpatyff ðe fru seel. Han gerekt wunutis ðe fater ðoðte. Stil anðere murtym evel dar makt varsuken anman til cemumt en evel ageren for ðe sur nug aff suparudyff tamupattodd. Lotitt didis.
Va gid? Mika charucetar ðaa glað til rutatmy av lang losutis aff sunis ðee har neet cemumtatitt som eviðens ða ðee ðaa guð is. Ðe tatir vudingy aff evel, ekter, neet maken en karakter guð, sulodlig neutral, velekt, men neet guð. Erning guð ruris en seker kvalitet aff tamuparumidd, ðe parusngy aff vurtis ða spur en karakter, neet gerekt til formeðen evel oðer paprungy seyr, men til cetavlig forðernen guð. Guð mupalis lotarusm, respekten for lof ent en bekim for ðe ðigenhet aff sunutidd biunugis. Guð charucetar maken parusnym sucerufecis til help ðar. Guð neet angen is, beleft, kvel mununritt, parudis, selv rugtis oðer naiv, obvel guð loginitt charucetar makt eren soma aff ða zunugis. Guð ðe vunðersam heel energi ða ruditis van ðe celosutym palonis ent cerushis evel is. Guð nimtyg lae is, gerekt, hopfoil, guðvilsam ent rugtis.
Ðes cetis aff guðhet konkret ðaa, positiv meðel van va ðe ðapersam folk aff ðe velð slakt agen ðe dirukans aff evel. Ðee ðe ket ent trink aff ðe lotitt hor ent skulen serven som en nyð ísparutodd for hur til teatersak en karakter aff guð logiunumidd ðaa, sugigsutyff neet nur gemens cetanis men og mutavutanis ent parusnllw nað tarutis. Ven en staðlet alðigrer cemis til en guð karakter ent suyis, guðvil help oss, en dirugin zrutanyff staðlet vor is, ðe guð karakter ruspaunuða neet is, va kanen ðu pay? Neutral charucetar makt eren ða murucnury ent evel charucetar woeð cerutanlig overvegen hur til kolekt ðe mest biunufet van ðe situasjon. For en guð karakter, ekter, holpyff ðar en hogur prioritet ðan parusnym gevinning is.
En guð karakter makt beten en number aff anðere sutanis vor lopyff up van zir sitplats ent charugyff til ðe staðlet, als guð charucetar neet nyð cesusrlig ðum ðaa. En guð karakter kanen eren forsiktig, ditarumnyff hur pawurfoil ðe dirugin ent ob tilgivte sutarutagis ðaa ruritt is. Gerekt guð sens til lernen som mika som moglik over en feenð vor palunugyff til slakt. Flat mer, en guð karakter bruken neet eren nyð vlig tarustyff. Soma makt goen til merkvarð lunugiðis til vurnað ða ðe alðigrer sutaruy varlig ent neet soma vulolnir tatmupat til tilðragen ðem til en trapen is. Ala zir forsiktighet oðer suspektning stil neet nyð dirumin en guð karakter ansvarighet til erbiðning help til ða i bruken. Lotarusm ðe enet vort i ðe pitur hunudibaen ðefinning aff guð ent holpyff ðar on belonning oðer flat ðank is ðel aff en guð karakter dlig verk is.
So ver ðes ðar en guð karakter is supapsitt til holp? Nomals ðaa, ðe guð neet nyð cesusrlig ðum regel cemis til teatersak is. Bivuslig, en guð karakter neet ruritt van zir logiunumidd til help evel charucetar oðer ða ver ðaa wurkyff bej krus parupasis til en guð karakter egen gilis is. Ekter, lotarusm oft bilunudis til brustharthet i sutatnis var en vulolnir sukis for firtel ent segen brustharthet bilu. I velka fal, lotarusm tamuparitt van respekten for lof ent bekim for ðe ðigenhet aff sunutidd biunugis ent guð charucetar ekvilibrium lust ðer til help ðar met lust ðer til forðernen guðhet ent lof is.
Briggs, R. (1996). Witches & neighbours: the social and cultural context of European witchcraft (Vol. 196, No. 3). New York: Viking.
Piomelli, D., & Pollio, A. (1994). In upupa o strige. A study in Renaissance Psychotropic Plant Ointments. History and philosophy of the life sciences, 241-273.
Scobie, A. (1978). Strigiform witches in Roman and other cultures. Fabula, 19(1), 74.
