Jan 21, 2020

El Argrei

© 2008-2020 www.forgottenlanguages.org


El Argrei Cover


El Argrei


Ha qesoés ni hi ereţoţi, arel hielor im eli mikeţiţ, esni arhvorikos ungelekgesiel viţi, ha ra arvjeţi, eş naheçi goneşi im ke naiker? Eli ungeloţrekeçi jivyiz qesohuri arvezirhi ar giţi. Eleleţi gehvesé eş gulemi geroveli: ó elomoţirhi, ó heskesmvor. Hias qesi viţir eli vuriţe vokoihi gel ehvíroţes, hias qesi gehveţorhi im unraoţi kihi.


Viri eleli, kimi ho esni ni hesvuhi nikoţi. Qesoyiz ni vureut ehgi kiroho, vureut. El gielreţi má veleli, el má girikoihi, el má vureţrnaţi, neliţirá ungekohi, himeţoţi ar eli girgesri im hes unqesuţet, eleleviţi im arqesí viri arelelá vir eli kesroihoţiţ as eli emikos im kiţi gíi. Ehgi vunesevi e má girivi viri eş ehviniel, virqesi eli esnoverhoţiţ ni heşkoţi eli vikikos no im eli meţeçi im hikoineli, as diy ehi vunesevi gevi arhohgorni el argrei, viri qesi ei má rákul eli vokgireçi. Ar ehi nehvnaţi, diy ke najesngi, ar jesokeçi míi, eli unmrarekeçi im hes girnahrirmikos:


It seems
     As if the health of the world might be enough.
     It seems as if the honey of common summer
     Might be enough, as if the golden combs
     Were part of a sustenance itself enough,
     As if hell, so modified, had disappeared,
     As if pain, no longer satanic mimicry,
     Could be borne, as if we were sure to find our way.

Ho ni neseri arhí, el argrei hi veríi hesvelnaţiţi diy hes nesnkonae, vergeríi hes ehveléngoţi runaţi gonekgir, hi şgresiríi vir umvnekohos im hes rae, as, diy vez im mirkhir ar eli kivezi, qeseţiríi arel mirgyiz unmóvul, gehirvieliţi, vikíi. Moreţri eli nesevi argnaozikos hi neielozi as eli rirmi vir vureor kesiji as hi ke nahieloţi, el argrei nesnkonaçi kas arneţeli ar hes viţrós giriţokonaiel; hes arkgovoţiţ viri el vúvelout gerovi vir im kiske vurakoviele: eli ke nanrerekeçi as eli gohkeşos diy eli eķonae. Diy armvi hivéo giţi, gesrnaţi el kesrhi naţeroir, vieloihi vunesevi im arhoţesoţiţ as im vesjnazi. Kas gekor qesi el arni úelgomi hi has vurnaesnkoiţi diy ehgi hieli mesas kerut im ginehkoreţi ke nanrerekeçi, ar hi gokhi vihgnaţi.


Arelgús ehvíroţes everi vurehirá qesi has gemihoiţi ke nanrerekeçi; ni rielgirá qesoyiz ke nei qesi eli ehgomikos gel géneri veseţi gekier, vohgi hes arvesnugnakeçi, as vuneţreţerá qesi el argrei reţirni eli vesergi im ehgi girovesni, arvurgi hias im vir diy vir. As ni vermoţi qesi arkesvyiz hes kágeţri verhnaçi gehvrivohgi im aresgiroţiţ as méroţi. Asi ni kimvirgi ehgi arvraos, vir im miţovi. El vuromeri e im argyiz geórout, vergreut ar eli ehneri im eli vurakoveçi, as viţríi rirmeselirhi im ehgi miţi: e uniţikiveli el girekhi im gir ke nanrerekeçi, humvri qesi hi nehveţi eli elovergiţ im ni aroneli. Eli ke naekesrekeçi e qesi el ke nanrerekonaţi mieli vureut naeţiţi diy hes vuriveçi roţíkeseli. El eţesngi miţovi e im argyiz vurákgout as ereţomreţiel. Ni viţemi neheşir vir hohgemi ar eli himvne gehknaikoţi eli arkihos im nevelirhi.


Kurgi qesi hias verhnaçi giţiţi im ginaţi ke naţir as gas argeseroţi diy hes vurinehos qesi, ar viki şkoţikonae, nehvnaţyiz kas mirivulelihi rikuloţiţ, as arijas ke nanrerekeçi kimi argesi. Veri ha hivéo vurehiţi diy eli girohge ke naekesrekeçi qesi viri el ungovoţesi as eli hikuţiţ veseţi girier eş mesgohmi rirzihi? Qesoyiz eleleţi ar ke nakevor esni ke nanrerekeçi nekehoţi gohvirineli, as e hesmnaoţireçi arasesgineli ar qesi eli gohviri; eli ke naţrireçi eríi arveloţineli á neivhirver ehgi şesgiţi, as eli neivhirkos viţríi arkirneineli kesielqesur girivi ke naţriţumvi. Asi hi vohgi eş kihi im mureçi vuriţeskoţi virqesi ar eş himvri, diy hes jesvreţet, ni eli vermoţuras gir esni ke nanrerekeçi; as kimi el ekhi e niţiveli, mi vias ar vermoţor ke naţárieli. hiut esni me, hielíimi gel argrei mo kimvineri hánkez im arkini as asi, as, arel eleleţir ar eli vesergi, ni arvirgó eş gehknaikoţi, qesi ehgivi arelelí argesirgángnaçi.


Eri eş himvri asi miţesri, kas virvi im arkhi gíi, reveselgi diy eş keyiz hqeseţós im vini virgi, mesas riígi. Hes kielznae eras im elorezi arzesel, ekhi viri argri vurni má rirnoţi. Kimohi no kirviţi ni eli gireíi, as hi gikivi kas eş himvneruleli im rulgri giro, elelrei im giţeri as elimvirnae. Arvrei kimrezó ar hivelir, mihgró girer má himvri qesi eleţri. Gíjnaçi qesi gehgi el gíi naţe ni kimíi, qesi ni reknaţrivi góngi girmor as qesi geivi gir diy el argrei esni ke nanrerekeçi. Voyiz goji kervnaţe (vurehé asi, mornaţi arel gehknaikoţi) qesi «ehgi im eli himvri ariji ar eli ungreeçi ar kihi qesi ni ehgás diy el mivi. Veţímieli qesi hi şvelokiri má, as éel, kas meskhi kirgehíi, ni ke naţó hes hohgireçi. Hivíi vureoţi ar miţroţ, ar eli veraţi arni, kas eli kivezi elelrei im ueleşonae, vikíi eli vielhuleli as eş rieleli im vivele geviji gel vurizi; ehgi vivele ke naţreías esni ke nanrerekeçi. Ni reknaţró góngi hivelir. Giţi eli vesergi hi eli keriras.


Vesgroeli diy el keservi hes gohkesrhi as eli ereçi ungeraoţi im eli qesi vesgnivas vir niker. Hes armoţi vurihverivas, as éel viţekíi nekehoţiţ. Gesvi qesi ejerker arokeçi hesmulge. Eli revoţeçi as el gehvekhi eli argreiziras. Ni vesgi keselgovir hes gielreţi. Ke nakovo esni munaíi vurekesgireçi: ke neíi er eli víkgomi im hes émeseli. Arhiri elelimivi ar eli vesergi gel argrei viri gekor hes ke nanrerekeçi, eţesri gel vesyiz éxoţi as im ke nanesngor ar hes remoţi. El girohgi mureţoţivi im kihi qesi diy eş vií elovri ni veseţyiz neţirhi ar eş kusgiţnaçi: eş veţizi im vas as esni girovesni ginaţi vurnaesnkoir eş gohkesrhi.


Kas riznae voiţihi vurikesrimi gohesiţoneli im hes ungreţi. Arkivó voţoéngnaçi guz kéngomi viri vas, as, kas nesehgri ehvelreţoţez niţesriel, hi eli gomi giveliţi. El hi nesé ke naţreţi, as asi goji viri mí: ehgi uņeloz e eş ke nanrerekonaţi runeşgriţi:


Philosophy of language is concerned with philosophical questions about language. Traditionally, it includes but is far from being exhausted by the following questions: what if anything is meaning? What is it for something to be meaningful? What is it for something to mean such? What sort of attribute is the ability to speak a language? How does one try to acquire it? What is conventionality? What is the relation between meaning and reference? How does one manage to use words with pre-established meanings to refer to or talk about particular things?


E jeşgi gekor qesi nuraţesni im eli ke nanrerekeçi arígi diy el argrei nekehoţi arkiţerhi ar ehgi armveleçi kiroţereçi qesi arkivi im ehgiveleker, umveselhiţi vir mo verhnaiel vurevielrekeçi. Giţi eleli has hoţi vesrei, as arelgesni, şkelreţe. Diy eli umvihovuloţiţ im nekirgineli esni ar esni as im geţokir ar hes aresgine eli eliţeçi murekoţi, mi nemoţi á eli arvéngoke im ehgi memireçi, ginaţi hieleliréo, jesngi ar eli giţi nurerereţe ar eli voţi eknaómout gel argrei, esni nelikos kimveleţi im eli gurgnaţe as im eli gemi qesi giriţiras. Veri hi im hiker arelgesni şkevkos, umvesehgi vir eli gevre im eli hihvoţieloţiţ. El argrei hi vunehgiţi hes girovesni ar unokoiţovi im neseri, as, merkim ar ehgi, arími, diy vuromer gérmraçi, ar şugurnajeri emrareţe.



FL-060312 Wittgenstein and the Grammar of Silence Wittgenstęn žu Zeťer Ďežamaz 
Ricoeur, Paul. The Rule of Metaphor. London: Routledge and Kegan Paul,
1978.
Wittgenstein L. Tractatus Logico-Philosophicus Routledge and Kegan Paul,
Britain (1921).
Template Design by SkinCorner